(Løvetann/Horta(gresk). Foto: Synnøve Sætrum)
I disse flotte vårdagene skulle jeg sikkert skrevet ned mine refleksjoner omkring smerte- og tapsfølelse når kjærligheten blir til maktkamp og verre ting. Noe av det har jeg kjent på kroppen, annet av det ser jeg plage mennesker som er kjære for meg. Jeg skulle ønske jeg kunne hjulpet, men jeg er maktesløs. Nå rett etter pinse kunne jeg sagt noe om hvorfor jeg vet så lite om de religiøse sidene ved disse fridagene. Min overbevisning er at vi er mange som aner veldig lite, eller ikke et eneste plukk om hvorfor denne religiøse tildragelsen er verdt flere sådanne i ”bedriften” Norge. Misforstå meg for all del rett: Jeg er for å bevare de de røde dagene vi har på kalenderen. Med lønn for alle. Nasjonen er rik nok til det, og livet består ikke av arbeid alene. I enkelte sammenhenger vil jeg til og med driste meg til og hevde at arbeidslivet kan være mer enn litt oppskrytt, og til og med noen ganger direkte helseskadelig. I harnisk er jeg egentlig over både det ene og andre, om jeg kjenner etter, men i dag er det noe med energien. Eller jeg skulle diktet ferdig ei påbegynt novelle, lagt kjøtt og blod på skjellettet til det siste reisebrevet fra Egeerhavets strender eller eller eller. Kort sagt: Det er ikke der jeg denne dagen. Jeg forstod det allerede første gangen jeg var våken denne morgenen. Ti på halv sju tenkte jeg ”ikke tale om”, og klarte utrolig nok å rulle meg rundt under gigantdyna til klokka var over ti. Fuglesymfonien til tross. Den er i grunnen god å sove til også. Dessuten trenger den ikke helt friske kroppen min ekstra søvn. Er jo derfor jeg lever som jeg lever, må jeg minne meg selv på. Gjøre som legen spurte: ”Når du er trøtt, hva gjør du da?” ”Sover”, svarte jeg. ”Flott”, sa han.
Etterpå har jeg hørt på ei ny gammel plate av Eggum, for en fryd for en ordkunstner han er, og så har jeg drukket kaffe. Jeg varmet to rundstykker, og tok avisene fatt. Fædrelandsvennen og Dagbladet, siden jeg hadde vært og hentet dem i papirformat på butikken. Dette var før jeg hadde kommet så langt som til å slå på pc-en og koble meg til nettaviser og Facebook…
Livet er jo ikke virkelig hvis det ikke er dokumentert på Facebook har jeg latt meg fortelle...
:-)Det var vel da all energi forsvant tenker jeg. For selv om sola skinner utenfor, dog på litt kjørligere platting enn i går, ble jeg med krigstyper opplyst om at ”Nå kommer DRITTVÆRET”, og at Dagbladet inneholder sjekkliste for når sommeren kan starte. Jeg skjønte umiddelbart at profetifunksjonen legger IKKE den avisa fra seg. Finnes det ikke noe reelt å slå opp i krigstyper på forsiden, så er det som kjent bare å konstruere. Utrolig "kreativitet" i den redaksjonen. For ikke å kjede folk til døde skal jeg ikke utbrodere mer om vulkaner og katastrofeprofetiene rundt dem, bare nevne det sånn forsiktig tilfelle noen skulle ha glemt det.
Vakre jenter går til semifinalen i Melodi Grand Prix, så ”My hard is… ”, eller hva var det nå den het, går erigert i konkurranse ... Viktige ting! Viktige ting!
Brann er i fritt fall, og ”Lost” har fått en ende. Jeg orket bla videre, fordi det ble lokket med ti sider bokekstra.Jeg ble skuffet, men vil ikke si mer om det. Les selv!
Fædrelandsvennen fortalte at faren til Sabeltann vil bygge by for sjørøverne til 150 millioner kroner. Artig historie for barn på eventyr, og for den som har så mye penger å velte seg i. Om det er noe som absolutt behøves er vel en annen diskusjon. For meg ble det i alle fall et tankekors at det nederst på samme forside stod å lese at barnevernet sliter med mye rus, rømming og kriminell atferd.Underbemanning tenker jeg må være underteksten. Tilsynsmyndighetene bekymrer seg for utviklingen står det også å lese. Jeg bare henger meg på, og sier det kan jeg godt forstå. Virkeligheten bruker man ikke lenger så mye penger på her i Gnore. I alle fall ikke den virkeligheten millionene skulle gått til, etter mine begreper. Jeg forstår synet mitt ikke er sammenfallede med den makta som rår, men jeg sier det nå likevel jeg. Siden vi nå ennå har ytringsfrihet her, og ikke risikerer nakkeskudd ved å ytre den meningen vi måtte ha overskudd til å ha...
Ikke ennå i alle fall...
Siden jeg er så heldig å kunne velge, tok jeg min mobil og mine bilnøkler og dro på kaffebesøk til ei venninne. Der ble vi sittende å se på Otra, og pollenmengdene utenfor. Konstatere at det var kaldere enn i går, samtidig som vi kunne kjenne at energien sakte kom tilbake der i solveggen. En levegg gjør seg mot den kaldeste vind i disse tider. I morgen har vi planlagt tur med hundene. Dessuten skal jeg plukke løvetannblader og tilberede dem på gresk vis. Det smaker utrolig godt. Noe skal jeg jo ha å gjøre mens jeg fintenker mer på hva jeg skal føre til tastaturet om kjærligheten og vennskap, og de andre store spørsmålene her i tilværelsen.
Ha fortsatt god tirsdag.
Synnøve Sætrum
