(Foto: Synnøve Sætrum)
Sommersolskinn mot regnvått gress. Liljene mine blomstrer nesten, og det lukter sånn det bare kan om sommeren. Deilig. For meg som ikke er allergisk. Den som plages i denne tiden ser det nødvendigvis ikke sånn, og det er forståelig. Jeg er allergisk mot mygg, og vet hva det fører til av besvær når jeg blir stukket. Ei rød frisk rose er et syn for guder, den er vakker, men den kan også stikke. Noen ser solen ”løfter sin trompet mot munnen”, andre klager over steika rett i øynene når de er ute og kjører. Forbanner og sverter de tre manglende cm solskjerm...Jo det kommer an på hvem som eier perspektivet.
Øyet som ser, eller øret som hører.
Noen sier man hører det man vil høre, og ser det man vil se.
Sånn rent umiddelbart virker det jo sant.
Vanskelighetene med objektiviteten som begrep og innfallsvinkel er det skrevet metervis om, uten at det har gjort den enklere.Hadde jeg ikke vært et subjekt hadde antakelig verden sett bedre ut noen ganger. Som jeg ser det.
Jeg forstår fullt ut at andre synes det jeg ser som godt ikke er det i det hele tatt.Vi er forskjellige og takk for det, og det er heldigvis ikke sånn at vi må like alle de samme tingene og menneskene. Det hadde vært i meste laget å forlange av vanlige dødelige. Så jeg blir antakelig sittende her på trammen, og se verden gjennom mitt paradigme ei stund til.
Sommer er den beste tida for meg, og det farges oppfatningene mine av. På den andre siden har jeg jo ikke noe i mot å forsøke se den andre oppfatninger enn mine fra et saklig perspektiv. Det behøver ikke bety at jeg snur trill rundt på dem, men jeg har levd for lenge i livet til drive med krig og regelrett skitkasting.De ytterst sjeldne gangene jeg blir utsatt for sånt blir jeg bare vantro og lei meg.Maktesløs.Da tenker jeg det ei god venninne en gang sa: "Slike mennesker må man bare holde seg unna!" Det kan føles litt ekkelt akkurat når man tar skrittet vekk, men det er noe vettugt i det for meg.For livet er for kort til inntriger og lignende uhumskheter. Det er for dumt når voksne mennesker nedlater seg til det nivået, og det er for smålig.
Absolutt ikke noe jeg trenger, og ei heller noe jeg vil utsette andre for. Det er menneskelig å feile, og en greier ikke alltid leve opp til idealene, det forstår jeg også.. Så jeg øver meg på: Å ALLTID tenke meg om... og for meg er livet for dyrebart til å drive med skittenheter og sånt. Skulle jeg komme i skade for å si noe andre mennesker oppfatter som sårende får jeg si meg lei for det. Det er ikke meningen. Jeg liker framsnakking!!!
Dagen i dag begynte veldig godt, den kan jo ikke annet når det er sommer og jeg er i feriemodus. Åpne døra, trekke kaffe og sette seg med den mens jeg hører nyheter og reiseradio. Satt der og kjente på at jeg hadde det godt, og at dagen som gikk også hadde vært det. Den hadde jeg sammen med ei kjær venninne, og familien. Den lille nye hunden fikk jeg også hatt på fanget ei lita stund. Det er godt med gode venner, og jeg meddelte meg om det elektronisk.Elektronikk kan være veldig hyggelig. Det kunne ikke falle meg inn å tenke at det jeg mener godt, skriver i glede om kan bli oppfattet som det stikk motsatte. Jeg blir i alle fall veldig glad når det ligger ei god melding fra en god venn på boksen.
Det som er ment godt kan aldri være annet enn ment godt. Når motivet er rent må det bli bra til slutt. Selv om øynene som ser er ulike.
Deri kan det ligge mange muligheter til misforståelser, og noen ganger noen tunge utfordringer.
Men, som sagt ligger der aldri noen grunn til sjikane, eller krig, eller smålighet.
Som jeg ser det, og akkurat nå er det mine øyne jeg bruker. Det er jeg som eier perspektivet, og ytrer det.
Ha en nydelig sommerdag med eller uten "to pilsnere i en snor etter en båt"...
Livet er enkelt og lett når det er sommer.
Bare å nyte i veg det man klarer,
så lenge det varer...
Synnøve Sætrum
