24 august 2010

Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?


Jeg synes ikke synd på milliardær Fredriksen, som på grunn av "rammebetingelsene" i Norge blir så "syk" at han må flagge ut tonnasjer og kronasjer. Sånn kan det gå, for en "stakkar". Rammebetingelser er et flott sekkebegrep uten klart innhold. Kan brukes i hytt og gevær alt etter hvem som snakker.
 Maktas formuleringer har en tendes til å være ullne, sånn at folk ikke skal forstå hva de egentlig holder på med. Det høres nærmest ut som reflekser om man lytter litt nøye.
Maktas gjerninger derimot er som oftest helt tydelige.
Jeg har kommet til at det for meg er bedre metode å se på hva de faktisk gjøre enn å lytte til grautmålet de snakker.

Å kammuflere grådighet som "sykdom på grunn av rammebetingelser", og så flagge ut er et godt eksempel.
Jeg bare spør, om han noen gang har "flagget inn"?
Men, igjen, det er ikke synd på en milliardær. Ikke under noen omstendigheter.
Dersom han har vondt på grunn av alle pengene, kan han jo bare kvitte seg med noen av dem.
Nok av mennesker på kloden som lider og har mindre enn null. 20 millioner i Pakistan for tiden. For eksempel. Et tall det er helt umulig å forholde seg rasjonelt til. Det er abnormt, ubegripelig og gedigent. Størrelsesorden av menneskelige lidelser som vi må tilbake til 2. verdenskrig for å kunne finne noe som muligens går an å sammenligne det med...
Så jeg synes det er på tide at Fredriksen og hans like toner flagg, og gjør noe for verdens elendige. Det er et kjent triks at om man løfter øynene fra sin egen navle får man det bedre med seg selv. Det er gjennom å gi at man får, og så videre.Bare å kvitte seg med børa milliardene må være. Heller ikke en milliardær får noe med seg dit han går... Jeg bare nevner det sånn i noen bisetninger i tilfelle noen ikke har hørt om sånt.
Oppfordringa er: Lag vei i vellinga, og snakk på et språk vi vanlig dødelige begriper.
Føler ingen medlidenhet med at FRP faller heller. Tvert imot føler jeg bare glede, men skal ikke utmale det akkurat her og nå. Høyt henger de, og sure er de, spør du meg...
Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?


Synnøve Sætrum