23 oktober 2010

Is på bilen!

( 16.oktober 2010. Foto: Synnøve Sætrum)

Livet leves innefor mellom rommenes fire vegger. Litt trangt, men det går. Begrensninger gir rom for å treffe valg. Danner problemstilling man kan jobbe fram mot for å få løst.

Ordet trangt gir et behov for å bryte ut og jeg tenker på Houdini. Utbryterkonge kunne han ikke vært uten trange rom og begrensniger. Hadde ikke vært mulig.
Det motsatte av å være stengt inne, er å være ute i det fri. Være i frihet i de uendelige landskap. Ubegrenset frihet derimot, gjør et hvert arbeid utenkelig. Eller hva?
Hva er arbeid, og hva er det ikke?
Skrape is av bilen er arbeid...

Is på bilen!
Rrrrrrrrrrrrr...
Is på bilen!
Jeg satt jo nettopp utenfor i varmen og hørte på fuglesangen. Nå sitter jeg inne med dampende kaffekrus, og tenker på at jeg snart, og tenker det er godt jeg har fått lagt om til vinterdekk.
Det blir kaldt her oppe i høglandet før jeg får snudd meg.
Ok, jeg skal ikke ta hele regla om snø og spaden og jeg enda, men jeg gleder meg ikke.
Jeg er et lysmenneske. Den lyseste årstida er ugjenkallelig slutt.Det er bare en måned siden jeg enda vandret rundt i olivenlundene. En annen verden. Umulig å forstå selv om jeg lukker øynene og stikker nesa ut. For det jeg kjenner er kjørlig. Ikke 33 i skyggen. 
Om en liten måned er det mørketid her nede i bunnen av bakken...


Synnøve Sætrum

SELV MISFORSTÅELSER




Noen ganger misforstår man bare. Totalt. Frekvensen er en annen, språket kaudervelsk. Det nytter ikke. Blindfeltet er for stort. Distraksjonene for mange. Man er rett og slett ikke på nett.
Ingenting å hente. Bare å gi seg, man forstår ikke hverandre likevel.
Andre ganger er det bare tilsynelatende ulikheter. Når de riktige spørsmålene blir stilt, og diskusjonen og refleksjonen går sin gang. Da lytter man og lærer og avklarer og finner tilbake til nettet. Så herlig det er når det "swinger" riktige vegen.
"SELV MISFORSTÅELSER ER INTERESSANTE,
hvis de oppstår mellom mennesker som forstår hverandre",
uttalte Håkon Bleken.
Godt sagt tenkte jeg.
Det er sant det.
I alle fall for meg også...

Synnøve Sætrum

DEN SOM BARE BRYR SEG OM HVA SOM ER PENT...


(Tortur i Irak)


  Burgundre nye tøffelsokker fra Aalborg har varmet føttene siden jeg stod opp for et par timer siden. Fred og frihet preger sinnsstemningen her jeg sitter, og er takknemlig for alt godt som har vederfart meg i uka som gikk. 
Jeg valgte en tur på det danske fastland den store torsdagen i sørlandets shoppinghistorie. 
Ingen velkomstparaplyer ville under noen omstendighet fått meg til å stille i bilkøen til og fra IKEA.
Jeg kjøper mine på solens øy, bare så det er sagt.
Der selger de verdens beste. Helt vrengfrie. Paradoksalt kanskje, men hundre prosent tilfelle.
Bare ta en tur ned og se.

Sinnsroen er intakt lørdag formiddag.
Brød, smør og dansk salami til kaffen.
Ja, smør. Dansk smør til og med, du hørte riktig.
Det er jo helga for f... .
Andre kruset med kaffe står sirlig oppmasjert ved siden av tastaturet.
En munnfull her og der skjerper hjernen.
Antakelig ikke noe vitenskapelig hold i akkurat den siste, men det er sånn det fungerer for undertegnede.
Carpe diem, eller avisene både i papir- og nettformat.
Akkurat nå, som jeg hadde det så greit, sniker den store stygge verden seg på.

Jeg leser så øyet blir stort og vått. Det er mye å vemmes over i verden i dag også.

Man kan falle om man er ordfører. Bli politisk hatobjekt.
Tøffe tak for den som står på barrikadene.
 Det har en gammel raddis alltid visst. Ikke noe nytt under solen i så måte.
Pent er det kanskje ikke, men har politiske realiteter noen gang tatt høyde for estetikken?
At menighetene har kaos i listene over de tilsluttede kommer heller ikke som noen bombe.
Det er så mye annet snusk i de kretsene. Har jeg både lest og hørt.
Så en guttunge her, eller jentunge der...
Hva betyr vel det for fintellingen?
Kalkuleksien tar ikke hensynt til sosial tilknytning.
Ok, mulig jeg trekker det litt langt, men...!

Ikke opprøres jeg over at hus på 28 kvm og utedass går til 3,2 millioner.
Tvert i mot liker jeg at det slås opp på førstesiden av lokalavisen.
Sånn er virkeligheten faktisk. 
Estetikken (Eller var det etikken?) glimrer med sitt fravær.
Realitetene fortsetter sin skeive gang med solen, helt uanfektet av rekkene med hoder i sanda.
Noen undrer seg over at alle ikke har råd til å kjøpe hvasomhelst hvorsomhelst.
Det gjør ikke jeg. Mange får faktisk ikke lån engang. Heller ikke under de værste jappebølgene.
"Da er det jo bare å leie" ytres det et øyeblikk, mens et lyst hode er trukket opp fra sanddynene.
 Jeg har vært i leiemarkedet såpass mye at jeg ser hva som tilbys av kummerligheter rundt omkring. Estetikk har man ikke hørt om. Ikke folkeskikk heller for den saks skyld.
 Den som bare bryr seg om hva som er pent, har misforstått det aller meste.

                    Hvordan det er med innsovningsmedikamentene skal jeg ikke ha sagt noe om.  
Uansett handler det om å karre til seg. På andres bekostning!

I Santa Barbara er det fare for at man ender som et lite vakkert lik som surfer.
Haiene liker seg nemlig også i de farvann.
Antakelig mener de amerikanske myndighetene noe om det, men hva vet jeg ikke.
Estetikken dreier det seg neppe om i den saken heller.
Derover har man jo tradisjon for å ignorere det som ser mindre pent ut.
Den som bare bryr seg om hva som er pent kommer kommer ingen veg.
Kanskje det er derfor man utsetter fanger for elektrosjokk, voldtekt, mishandling og til og med drap.
De høye herrer beordrer det sågar nedover i rekkene.
Skruppelløst synes det, og noen utfører sakene uten et kny.
Er fangen iraker eller afghaner eller noe annet vører man ikke skjønnheten må vite.

Ok, det blir kanskje litt dystert dette her.
Da kan jeg jo trøste meg selv og dere andre med at i dag er det lykkedagen.
Man kan motta 250 visittkort alldeles gratis.
Visaprint lover med store bostaver.
Bare å nette seg inn. Lese de små bokstavene kan man sikkert også.
Åkke som:
Der er det til om med muligheter for å bry seg om hva som er pent.

Ha en fortryllende vakker og torturfri lørdag. 

Synnøve Sætrum





KJØNNSLIVET HAR DEN HAKE





KJØNNSLIVET HAR DEN HAKE
at når det er på sitt beste, altså midt i nytelsesfylden, så er det
oppfylt av bare en eneste ting: Nytelse, nytelse.
Alt annet er uvesentlig, og direkte ødeleggende for nytelsen.
I motsetning til Goethe kan den store erotiker si:
- Alt menneskelig er meg fremmed.

( Håkon Bleken )