(Foto: Synnøve Sætrum)
"Kjære Gud jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått", heter det i barnesangen.
Vi lærte den tidlig på søndagsskolen.
Gjennom barneskolen, i gamle dager, terpet vi på den som takk for dagen, og uka.
Ordene og melodiene sitter i ryggmargen for endel som er sånn rundt femti.
Gjennom barneskolen, i gamle dager, terpet vi på den som takk for dagen, og uka.
Ordene og melodiene sitter i ryggmargen for endel som er sånn rundt femti.
"Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten en Gud å henvende meg til",
er det mange mennesker som sier.
Om det kommer fra en muslim eller en kristen går ut på det samme.
Det handler om å finne og tro på en makt større enn seg selv og menneskene.
Mange sliter med å tro, eller ikke å tro gjennom hele livet.
Ønsker seg en tro helt oppriktig, tenke at det måtte da være deilig å bare overlate styringen av livet til noen annen enn seg selv, og likevel ikke kunne "få det til". Prøver religioner og gudstro ut mot det motsatte standpuktet. Virkelig reflekterer og utprøver begge levemåter. Noen blir troende.
Andre må bare konstatere, til slutt, at det ikke går.De som har funnet ei gudtro kan si "fake it til you make it" i all evighet. Nytter ikke. Noen har bare ikke religiøse annlegg, og er motsatsen til de som har.
Og tenker: "Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klare meg med en Gud å henvende meg til".
er det mange mennesker som sier.
Om det kommer fra en muslim eller en kristen går ut på det samme.
Det handler om å finne og tro på en makt større enn seg selv og menneskene.
Mange sliter med å tro, eller ikke å tro gjennom hele livet.
Ønsker seg en tro helt oppriktig, tenke at det måtte da være deilig å bare overlate styringen av livet til noen annen enn seg selv, og likevel ikke kunne "få det til". Prøver religioner og gudstro ut mot det motsatte standpuktet. Virkelig reflekterer og utprøver begge levemåter. Noen blir troende.
Andre må bare konstatere, til slutt, at det ikke går.De som har funnet ei gudtro kan si "fake it til you make it" i all evighet. Nytter ikke. Noen har bare ikke religiøse annlegg, og er motsatsen til de som har.
Og tenker: "Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klare meg med en Gud å henvende meg til".
Gud i tradisjonell religiøs forstand kan være en helt umulig størrelse.
Uten at det betyr manglende evner til å begripe at mye er større enn det lille mennesket.
De fleste har jo sett ett fjell eller ti, og hatt seg en tur eller femten til havet.
Den delen av befolkningen som har født barn, vet jo at det er null kontroll over kroppen i det sjelsettende øyeblikket. Man bare er der, er prisgitt det som skjer, vondt som bare det, en har lyst til å stikke av til det er over så vondt er det, men det er bare å henge på.
Så det er fantastisk laget til det som er større enn en selv.
Smerten ved tannverk kan man huske, eller verken i ei brukket tå, men ikke smerten ved en fødsel.
Når en kikker inn i det lille barnets øyne første gang er smerten glemt.
Livet som er mye større enn en selv...
Det som en ukjent dag er det over.
De fleste har jo sett ett fjell eller ti, og hatt seg en tur eller femten til havet.
Den delen av befolkningen som har født barn, vet jo at det er null kontroll over kroppen i det sjelsettende øyeblikket. Man bare er der, er prisgitt det som skjer, vondt som bare det, en har lyst til å stikke av til det er over så vondt er det, men det er bare å henge på.
Så det er fantastisk laget til det som er større enn en selv.
Smerten ved tannverk kan man huske, eller verken i ei brukket tå, men ikke smerten ved en fødsel.
Når en kikker inn i det lille barnets øyne første gang er smerten glemt.
Livet som er mye større enn en selv...
Det som en ukjent dag er det over.
Døden er større enn en selv.
Et menneske kommer ut av det evige mørket, og skal tilbake til det igjen, tror noen.
Andre tror vi går et annet sted, i en annen dimensjon, eller et himmelsk rike. Til evig tid.
Kan man forstå en evighet?
Eller viser man ingen ydmykhet eller takknemlighet om man takker livet i seg selv framfor en eller annen gud?
Selvgåenhet er neppe synonymt med utakknemlighet.
Om en ikke tror på ei makt større enn seg selv, ikke er relgiøs i en eller annen forstand kan en likevel nære sterke følelser for inspirasjonen, vennskapet, lysten, kroppen, femininitet, maskulinitet, seksualiteten, bøkene, friheten, kjærligheten,intelligensen og fornuften for å nevne noe.
Religionene blir av mange sett som en sterk motsetning til disse sidene ved den menneskelige eksistensen.
I boka "Vi trenger ikke Gud. En håndbok i ateologi" utrykker forfatteren og filosofen Michel Onfray :
"Kristendom, jødedom og islam deler alle samme hatet: Hatet mot fornuften og intelligensen, hatet mot friheten, et hat mot alle bøker i en boks navn, hatet mot livet, hatet mot seksualiteten, mot kvinner og mot nytelse, hat mot det feminine, hat mot kroppen, hat mot lystene".
Det kommer alltid an på ståsted, ingen lever i vakum. Øyet som ser vil alltid være avgjørende. Bakgrunnteppet for den enkeltes tanker henger der.Det går det ikke an å komme utenom.
Bortforklare. Forsvare.
For meg er friheten til å velge ståsted det aller viktigste.
Min tanke er fri!
Tro og troshandlinger er så mangt ,tenker lille jeg.
Må tro alltid være forbundet med ei makt større enn seg selv?
Osv.
Osv.
Osv.
Osv.
Osv.
Osv.
Osv.
Osv.
Uansett: Kjære liv jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått!
