10 november 2010

Adjø solidaritet...


ABC-nyheter forteller meg at 78,4 milliarder i staskassa er langtfra nok skal man tolke direktør i Petoro riktig. Enda det er 900 millioner mer enn på samme tid i fjor. Kjell Pedersen sier det bak tallene ligger et kraftig fall i oljeproduksjonen fra de store modne feltene (hva nå enn det er), og at utviklingen i investeringene viser at aktiviteten ikke ble oppretholdt som planlagt.
Produksjonsnedgangen skyldes i stor grad flere omfattende vedlikeholdsstanser enn vanlig. Petoro-sjefen synes også det er urovekkende at antall nye produksjonsbrønner som bores på noen av de største oljefeltene, er halvert i løpet av de siste åtte årene.
Han er med andre ord ikke fornøyd med tallene i årets olje- og gassportefølje.
Bla...
Bla.....
Bla........
Bla...........
Bla................

Vel, vel. Undertegnede er ikke god på budsjett- og regnskapsmessige detaljer.
Det får noen som kan de sakene heller uttale seg om.
Likevel må det være lov å ytre at noe skurrer veldig i en vanlig dødelig sine ører når man leser slikt.
Når man forsøker seg på oversettelser dette til mitt menige ordforråd dukker følgende tanke opp: 
Ingen bombe at det tas opp mindre olje. 
Er det ikke den vegen det går?
Og, er det ikke sånn at det en dag tar helt slutt?
Jeg tenker på et gammelt  munnhell som sier man ikke skal selge skinnet før bjørnen er skutt.

Jeg merker meg forresten at det er helt tyst om situasjonen i Pakistan. Flom og sånn mener jeg. Som om det ikke eksiterer eller har eksistert.
Det er og blir så underlig.
 Haiti ligger fortsatt flatt.
Anslagsvis 583 mennesker døde av kolera akkurat nå.
Unnskyld språket, men det må jo fortone seg som et helvete for de menneskene som stadig lever med konsekvensene av katastrofen et lite stykke tilbake i tid bare.... I alle fall er det nærliggende å tenke seg det.
Mye mer helvete enn det de gjennomgår x-stortingsrepresentanene som sitter i retten disse dagene.
Helvete er vel også en relativ størrelse eller hva?
(Jeg forhåndsdømmer ingen, bare så det er sagt!!!!).
Det var bare det med fokus igjen.
Haiti dukker stadig opp i hodet mitt.
Egentlig ikke så underlig, når man tenker på hva som har skjedd der nede.
I den grad det er mulig å forestille seg sånne altomfattende katastrofer.
Er det noen som kjenner dagens tilstand i det muslimske Pakistan?
Spørsmålet dukker stadig opp her på den indre skjermen.

I Norge diskuterer vi nemlig "for få" milliarder til statskassa, og da er det vel bare rett og rimelig at ofre for flom og jordskjelv får styre med sitt der de er.
Eller?
Verden er og blir forunderlig for meg.
Det er mye jeg ikke forstår.
Dog forstår jeg at det er noe med fokus som er riv ruskende galt.
Anerkjennelsen av vi er mennesker på den samme kloden, med et menneskelig ansvar for hverandre, er lysår unna( Solidaritet het det da jeg vokste opp på 70-tallet. Det var et godt ord, som handlet om medmenneskelighet og å bry seg om andre enn seg bare seg selv.).
 .
Vi sitter jo her med "alt for få" milliarder, den rike adelen på kloden.
Ikke å undres over at de fattige som kan vandrer illegalt over den tyrkiske grensen og inn i Hellas.
Det er jo i denne delen av verden mulighetene for et bedre liv, og pengene befinner seg.
Det vet de, selv i det fattigste strøk. Alltid står det en tv og durer et eller annet sted.
Ikke til å undres over at mange får drømmer om et bedre liv, og reiser seg og går.
Mennesket har jo alltid gjort det når tilstandene rundt en selv blir for håpløse.
Overlevelsesinnstinkt heter det.Man trenger ikke være professor for å begripe det.
Noen ganger er det nok med alminnelig sunn fornuft.

Men, bryr vi oss egentlig?
"Adjø solidaritet", er jo skrevet om igjen og om igjen og om igjen i blod, og død, og likegyldighet
(eller var det kontanter) for lenge siden.
Jo da, det strømmer ut mange penger fra den norske staten i form av uhjelp.
Det er vel og bra.
Men, erkjennelsen av at man må gjøre noen store grunnleggende forandringer i hele verdensøkonomien for at alle skal få nok, den er der bare ikke.
I alle fall ikke som politisk praksis.
For det er det det må være om noe skal endres.
Store forandringer i praktisk politikk.
Etikk alene holder ikke.




Synnøve Sætrum

Insomnia og djevelen holder stearinlyset...

Vintertid med insomnia, og djevelen holder visst stearinlyset.
Djevelen er mest djevelsk når han er respektabel.
Tumletanker og kaosknuter.Trøtt som en dupp, men ikke faen. Ole viser seg ikke. Vri seg mot puta.
Savne selskap. Tenke på noe hyggelig. Telle elefanter og kameler, men nei.
Det virker simpelten ikke.Sammen later til å være det eneste gode stedet. 
Der man absolutt ikke er når det trengs.
Bare å kaste vekk dyna og finne en ny kopp te. Vente til utmattelsen tar helt over.
Kjip er den som kun tilbyr smultringens hull til en venn...
Det var visst noe mer man skulle sagt i sakens anledning.
Gi seg omskrivninger og redigeringer i vold?
Nei, ikke det heller.Selvros og stolthet er som kjent narrens egenskaper, ikke bloggerens.

Signe vintertida, signe stearinlysene i mørket, og støv og lorts forsvinning i krokene sier de vise.
Det totalt meningsløse vissvass sier vi andre.
Nå kan man skikkelig trekke pleddet over hodet, og kose seg utenfor alt det grelle i dagens lys.
Snu døgnet litt og sove lenger om morgenen. Være menneskelig.
Sove og sove og sove og sove.
Ikke se maskene ordentlig i stearinlysskinn.
Maskene forteller jo mer enn et ansikt i følge salige Oskar W. 
På den andre siden ser man jo akkurat det man vil se, og passer på hvor man retter blikket.
Man er hva man ser.
Signe stearinlysene, og motet til å være så trøtt, men likevel pip våken mens djevelen holder.