09 januar 2011

Tikk takk...




Tikk takk tikk takk...
 Livets pendel svinger fram og tilbake, fram og tilbake.
Den ene dagen er man flat til sinns og sliten i armene av vinterens snø.
Dagen etter våkner man etter et kjempehyggelig bursdagslag, totalt uthvilt og fornøyd. En eneste klar tanke melder seg i hodet: Så heldig jeg er som har ordentlige venner, og så veldig veldig veldig godt jeg har det.
Når en har levd noen år, sett både lys og skygge ,vet en at sinnsroen og gleden ikke er en selvfølge.
Så jeg stopper opp litt, registrerer sakte den indre ståa og tar imot med takk.
Snøen ligger der fremdeles.
Det er fare for å måtte spikke isstatuetter når det fryser ennå mer på, og av erfaring kan etterjulsvinteren faktisk gi en meter eller to til fra himmelen.
Likevel er det bare å nyte dagen akkurat som den er.
Tikk takk.
Tikk.
Takk.

Synnøve Sætrum