Zen og kunsten å grave ..

Zsnøøø... Foto: Synnøve S

Zsnøøø, eller sa du "Zen og kunsten å grave en undersnøisk gang fra døra mi og bort til bilen".

Så har jeg noe å gjøre mens jeg venter på våren,

og at jeg skal ha fri ferdsel til helsestudio og vekter og litt av hvert.

Dvask og god, feit og fin blir ellers resultatet av denne innesnøddheten.
Jeg overdriver ikke.

Motiverer meg bare ytterligere med tanke på neste vinter.

Den blir itte her.
Og så for mer "Zen-Tid" med spaden denne...

 Ok, jeg har vassa ut og opp og ned noen bakker rett borti her sånn at føttene ikke skal glemme hvordan det er å gå. Synes de utstøter en underlig type fremmedfølelse i den første kneika. Knirker av protest liksom.

Storsprint blir det likevel ikke av det. Gåturene mener jeg.

 Ikke ser jeg noen overhengende fare for at det skal skje meg i kommende dager heller.

I morgen starter VM, og da blir det "et slit" på sofaen.

Det kan jeg i grunnen like veldig godt mens vi venter på lysere tider.

Husker et ol, da det gikk med et helt spann honning i teen.

Som vi koste oss med de norske heltene der vi satt.
Datteren min var bare ti år den gangen.
Tida flyr.

Noen favoritter er det jo denne gangen også, så da blir det vel spell...

I ettermiddag kan jeg fintenke litt til på teaterstykket jeg opplevde i går.

"Meg eier ingen" var både sterkt og intenst og godt og flott og gripende og direkte og ærlig,

og ganske så opp til boka.

Det var så tårene skvatt, og det er ikke så ofte på teater.
Jeg gleder meg over opplevelsen med spaden i hånd.

Det finnes værre saker enn snø selvfølgelig,
selv om jeg må mobilisere tanken litt akkurat når jeg kikker ut gjennom vinduet.
Siden jeg er midt i den blir jeg litt navlebeskuende.

Helgen er jeg jo tross alt ikke.
Om jeg skulle komme i skade for å oppføre meg som en,
så håper jeg noen tar meg mildt til side og hvisker meg ett og annet i øret.

Jo, sier jeg til meg selv med sammensnurpet munn og hardt sammenpressede tenner:

Du har å ha det bra her i livet, selv om det snør!

Du har å ha det bra her i livet, selv om det snør!

Etter to ganger pleier det hjelpe litt, og skulle jeg komme på andre tanker får jeg gjenta meg selv.

Det er mye værre for dem som får et jordskjelv tredd nedover tilværelsen.

Jeg er ikke innestengt i noe sammenrast hus, ei heller ligger jeg i bunnen av et snøras.

Mange drept, og mye ødelagt i det lille landet "down under" som på mange vis beskrives som likest vårt.

Og, mens jeg grov første meteren av den undersnøiske gangen bort til bilen tenkte jeg på at det tross alt er værre å bli drept av somaliske pirater når man er på ferie.

Så får jeg være glad jeg ikke er til sjøs. Alltid noe å være takknemligfor.

Det handler bare om perspektivet og alt det der.

Dessuten har jeg jo enda armer å spa med, og bein å stå på.

Jeg må bruke mye energi på flyttinga av all denne snøen, men ingen fare for energimangel heller.

Feit og fin som før nevnt...

Ikke er jeg omkommet i noe gateslag med Muammar Gaddafi heller. Han er jo ikke akkurat verdens greieste beste å sloss med antar jeg. Ikke at jeg ikke mener han fortjener all den motstand han kan få, og vel så det. Diktatorer er ikke favoritten.

Jeg blir ikke grepet av hans uttalelser om å dø som martyr på vegne av seg selv og andre av samme sorten...

Ikke er jeg båtflyktning fra urolige land i Nord-Afrika heller. Å gi land i Lampedusa slipper jeg, for jeg sitter innesnødd i Norge.

Jens S. sier det er gode tider i norsk økonomi, og derfor må vi stramme inn... Tror jeg må tygge ganske mye på den om den skal bli særlig vettug for meg. Nei, jeg tror ærlig talt ikke jeg har noen grunn til å svelge den kamelen der. Overbeviser meg ikke det der..

Dessuten kan jeg jo være overlykkelig for at jeg ikke bruker Facebook som et mål på hvor vellykket eller mislykket mitt liv er, men bruker det som det det er : Cyber. Manipulert bilde av virkelighet. Fiksjon. Osv.. osv.. At folk får dårlig selvbilde om livet må dokumenteres på facebook skjønner jeg.

Facebook og meg liksom, for å speile seg. Tror ikke det er den mest intelligente måten å bruke fjesboka nei.
Ble den ikke oppfunnet for å finne ikke leve der inne?

Vi halvgamle snakker en del om at det er på tide å ta opp telefonrører når vi ikke treffes. Det gjorde vi før alle disse knappene på telefoner og datamaskiner kom til oss i de "sosiale mediene"...

Noe skurrer for meg med det der. Ja det skurrer såpass at jeg tenker jeg må måkke enda en gang.

Mellom postkasse og utgangsdøra.

Fint samspill mellom meg med spaden og "zen" og kunsten å grave en undersnøisk gang(mens man kan ;-))..
Holder konsentrasjonen stand får jeg det nok til.

Og, rett rundt neste sving venter våren.
Kalenderen taler sitt tydelige språk.

Det er lysere enn bare for en måned siden.

Mye lysere.

Jo, Synnøve:

Du har å ha det bra her i livet selv om det snør!

Synnøve Sætrum