03 mars 2011

Helten min går ikke for gull i Holmenkollen



                                                        Hurra hurra hurra hurra hurra.
Gull etter gull meg her, og sølv meg der.
Gratulerer til idrettshelter og heltinner.
Gøy er det at noe glimrer i all tåka.
For det kan jo ikke være fullt så artig for de langs løypene.
For et drittvær. Men det er vel egentlig like greit, vi kan jo bli for perfekte også... Den norske selvgodheten står vel i en viss fare for å nå enda et høydepunkt, eller? Jeg skal ikke hevde bombastisk at sånn er det punktum. Bare klø meg litt i håret og kjenne etter om det virkelig betyr så vanvittig mye det der med medaljene. Jeg er kanskje litt i tåka, enda jeg bor på det solfylte sørland, VM av ymse slag skulle i så hensende heller vært arragert akkurat her. Fuglene kvitrer og sola skinner i bakkene. Snøen smelter og hele verdens Sør-Norge viser veien mot bedre tider. Våren er der noen uker rundt svingene. Tenk på det! I den sammenhengen kan allverdens gullmedaljer gå hjem spør du meg. Men her er "vi" jo trægere og kristnere enn "folk flest", hvem nå enn de er?
Så da så. Spurt ble jeg i alle fall ikke.

Jeg skal medgi at det kan være godt med helter og heltinner. Brød og sirkus smaker også for en stakket stund. Man kan drømme seg litt bort og vekk og bare være der i brølet. Ikke det berømmelige kollen-brølet for det uteblir visst på grunn av all slags transportkrøll. Har ikke tenkt å legge ut noen meninger om den saken, for det har jeg faktisk ikke. Bare lett konstatere at jeg helt ærlig er glad for at jeg ikke bor i Oslo akkurat nå. Deilig å slippe føle seg "tvunget" til å stille i tåkeheimen for syv-åtte hundre kroner. Drikke kaffe til femti pr. minibeger for å holde varmen, mens man blåfryser og må løpe fram og tilbake til dokø i ett kjør.
Så deilig det er å sitte foran tv-en sammen med fjernkontrollen i stedet.


Helten min går ikke for gull i Holmenkollen.
Han(eller hun) er god for gull i sinnsro og tilfredshet over dagen i dag.
Han er åndelig og til stede i sitt eget liv. 
Han sier gode ting som gjør meg glad, eller får meg til å tenke litt dypere på det jeg har her i verden.
Minner meg på at jeg er i livet.
Hverdagslivet og har det supert med det, og bare det.
Vil ikke bytte, og ønsker meg ingen steder.
Jeg sammenligner meg ikke med noen,og slipper misunnelsen.
Den krafta har hverdagsheltene jeg er så utrolig heldig å omgåes.
For jeg synes også det er nok å stå opp hver eneste morgen jeg får lov til det.

Granmeis

Hver dag har sine gaver når jeg kikker litt etter.
Sånn som denne fantastiske med fuglekvitteret,
og skille ut lyden til en ny som har vendt tilbake til ennå store snøfonner.
Vet ikke hva den heter, men vet det likevel.
Rimelig godt toneøre har jeg.
 Jeg hadde en kaffe sammen med naboen i formiddag, og hun sa hun visste akkurat hvilken jeg mente.
Vi sover jo med åpne vinduer mot den samme skogen.
I dag er den fuglen den andre helten min.
Jeg kommer til å sove godt, og jeg gleder meg allerede til å våkne i morgen tidlig.

Synnøve Sætrum

Ansvarsfraskrivelse... og TVI TVI ..


Flyktninger mellom Libya og Tunisia.

Ansvar eller ikke ansvar.
Kan være trasige greier å ha,
men likevel må en det hvor elendig det enn synes.
Jeg liker det dårlig, men det er sånn å være menneske.
Noe må man bare bite tennene samme og holde ut.  
Nytter ikke å få det som jeg ønsker alltid.
Samtidig som det kan være utrolig trasig å bli utsatt for aktiv ansvarsfraskrivelse.
Sånn er det nå med den saken.
I mitt liv handler det om det forsmedelige småligheter og ergrelser sammenlignet med verdenssituasjonen.
Over 180 000 mennesker har nå flyktet fra Libya sier flyktningekommisæren for FN.  
Grunnet Gaddafi og hans like's heller grandiose ansvarsfraskrivelse.
Jeg tviler på at de løper fra alt det de måtte eie
sånn"just for the fun of it".
For en vanlig dødelig som meg er det helt absurd å sitte og se Gaddafi sitte og avskrive seg enhver forståelse for situasjonen i landet han befinner seg som diktator i:
 Er dette den gale diktatorens rolle?
Å sitte å hevde at det ikke er noen oposisjon i han land,
at alle elsker ham.
Hva er det han går på? 
Er han rusa tenker jeg?
Er han gal?
Eller er rådgiverne hans, som også sikkert klamrer seg til makta gale?
Er det takktikkeri for å holde verdensopinionen fra livet?
Og, det i en situasjon hvor han og sønnene etterforskes for forbrytelser mot menneskeheten. 
Den internasjonale straffedomstolen Luis Moreno Ocampo etterforsker enog sakene mens de skjer. 
Noe som aldri har skjedd før.
Sikkerhetsstyrkene skal etter øyenvitners forklaringer drepe ubevæpnede demonstranter. Gaddafi's folk skal også utføre tvangsflytting av mennesker, ulovlige arrestasjoner og luftangrep på sivile.
 Mislykket takktikkeri, men likevel...
Jeg kjenner jo til mennesker fra mitt eget liv som er så fulle av seg selv at de ikke evner se noe annet enn akkurat det.
Men, dette er jo ikke et vanlig menneske.
Det er en diktator som har vært det i mange tiår etter militærkupp.
 Den internasjonale verden har etter hver gjorde ham "stuerein" også, for olje. Det er over heldigvis for den vanlige dødelige i Libya.

Likevel:
Men nå, hva nå?
Rein er han nå i alle fall ikke.
Jeg håper da inderlig at han snarlig blir fratatt posisjonen, og at ingen lignende etterfølger kommer til.
TVI TVI...



Synnøve Sætrum