17 april 2011

Bare livet ei stund til...



Kjøre bil under fullmånen.
Klar og stor.
Himmelen er allerede blitt noe lavere.
Som den blir når man velger seg april.
Noen kvelder er det mulig å betrakte Stillhetens hav.
Skygger og krater i den store gule kula. 
Så utrolig fett.
Sitte bak rattet,
være et lite menneske blant milliardene av oss,
 og betrakte månen høyt over horisonten.
Sånn flaks.
For et lykketreff for den som kan.
Utenfor månesykens sfære.
Det lille mennesket er bare forelsket, og det på tross av egne følelsesmessige krater og stille vann.
Slikt vann som har dypest grunn vet du.
I forelskelsen er egne skrammer og slikt delvis fraværende.
Fanen med "pass på" stuet i innerste boden lik
en nesten usynlig bit av personligheten bare.
Det som var i går eller en annen gang.
Ingenting stivnet i fast form lenger.
Bare livet ei stund til.

Synnøve Sætrum