30 april 2011

FANTASTISKE TING Å TA SEG TIL


Solnedgang Rhodos by. Foto: Synnøve Sætrum

Greske våreventyr står høgt på fantastiske- ting -å -ta- seg- til -lista mi må vite.
 Det er sannhet for meg, og jeg pleier slett ikke å "velge meg april" her hjemme om jeg planlegger litt godt. Men, i år "har jeg bil", så da må man prioritere.
Skal ikke gjøre meg bedre enn jeg er, og si at grekofilien er et tilbakelagt stadium, og at det der er jeg ferdig med og sånn.
Nei!

Nei, slik er det på ingen måte.
Jeg klør lett, og gleder meg til høsten når jeg tenker i de baner. Restplassvarslene fra Ving er aktiverte også, og dukker det opp et kupp ja hvem vet hva som da hender over natta.
Den som lever får se/seg. Mest det første for den som dyrker singellivets viderverdigheter i kav og søkk.
Fantastisk flaks bare det å være i verden. Lage smoothie, drikke kaffe og høre lydbok. "Himmelarkivet" av Gaute Heivoll. Fantastisk roman. Høre den lest for seg mens man ligger på knærne i sitt enkle blomsterbed og luker vekk krydderurter som vokser som ugress. Meitemarken får være i fred, foreløpig, men den har det fantastisk nedi der. Ny jord pøses på hver eneste vår. Og, det er fred og ro. Ingen tsunamier eller andre katastrofer. Revolusjonene er ikke snublende nære. Nazistene er for lengst dratt hjem, og det lille rare demokratiet Norge bare fortsetter å være som det er. Det er ganske fantastisk i seg selv når jeg tenker etter.
Det å grave i molda er i grunnen like så. Med ny rik jord føles det enda bedre. Neglene knekker, og furene på hendene får mørke skygger. Rendene er så sorte at neglebørsten får "kjørt seg", og første solfaktor 25 er snart tom. Spankulere til apoteket og finne burk nummer to lørdag 30.april 11.
Nevnte jeg at det var fantastisk?

Kanskje skulle singlesen legge seg til et skikkelig framstøt på Møteplassen eller Match eller i det hele tatt, men jeg gidder det ikke. Fantastiske greier å være så sløv hva det der angår.
Kanskje er det yoga-en som setter meg helt ut.
Fantastisk å ha sinnsro og like tilværelsen akkurat som det er. Nevnte jeg det?
Er rett og slett for lite interessert i det nettkjøret...
Blitt for mye tøv og vas og useriøse henvendelser og så videre.
De kan bare ha det de som har lyst. Jeg har ikke nemlig.
 Jeg kan tenke meg mer fantastiske ting å ta seg til i vårsola. I vårhverdagen og livet mitt her og nå. Her finnes fantastise mennesker i tilværelsen, så trenger jeg egentlig så mange flere? 
Mistanken om at det som er der rett foran øynene på meg allerede her i den virkelige tilværelsen er det beste, og eneste interessante. Sånn er det nå med den saken også.
Og, det var i grunnen ikke slikt jeg skulle blogge om etter mange dagers pause.
Pause fra maskinen på grunn av den totale "kom mai du skjønne milde" naturen og stemningen i solveggene bortetter. Klokka ti minutter over ni viste igjen gradestokken 18.7 i skyggen, og på veggen i solkroken min 35. Varmt nok til at lengselen til Egeerhavet ikke er så intens som den pleier. Fint nok til å invitere på morgenkaffe. Heldig er den som får selskap i en sådan stund. For ikke å snakke om turkamerat i marka rundt her en snaue par timer etterpå. Irriterende at skogeierne ødelegger turterrenget med felling av trær. De forbereder nok allerede vedsalget til den kalde vinteren som skal komme en gang om lenge igjen.
Veldig lenge for min del, for den vinteren som kommer da skal jeg...
Ja det skal jeg!
Men, nå er det vår og sommer og høst som skal gjennomleves først.
En dag av gangen.
Det fine med framtiden er at det er akkurat sånn den kommer.
Fantastiske ting er jeg sikker på det blir å ta seg til hver eneste dag framover.

Brudespirea i blomst april 11. Foto: Synnøve Sætrum


Synnøve Sætrum