Den evige hedonisme( gresk..ἡδονή=hedon)...

Den evige hedonisme har tungt for å slippe taket i den som har fått smak på slikt.
Her skal det nytes, når bare temperaturen stiger igjen.

Det sier i alle fall meterologene, og ABC-nyhetene.
Hvor mye skal de stige?
Her i solkroken min er det allerede som å være på ei vårlig gresk øy i morgentimene...

Enkel som jeg er håper jeg de har rett.
La det bli sommer tidlig på våren.
Jeg varmer meg på kaffekruset. Klokka er 08:55 sommertid.

Resolutt skyfler jeg unna den lille tanken som sier:

"Det er normalt med 12 grader og skyer i begynnelsen av mai. Vi bor jo i Norge".

Ørene vil ikke høre det der. I skyggen her er det allerede 14.4, og klokka er egentlig bare 07:56...

Jeg er jo hjemme denne våren, og vil det skal være like varmt som på Symi eller Rhodos eller Lesbos eller Mykonos. Et øyeblikk visualiserer jeg ei lengre vandring i Mykonos by.
Kjenner meltemien om kroppen i Lille Venezia.
Beundrer vindmøllene, og den kritthvite kirka mot det asurblå havet...

Når jeg drømmer får jeg nesten ønskene innfridd.
Tankens kraft er kraft.
Likevel:
Jeg "våkner" igjen og er hjemme.
Har lest "de store nyhetene" på Startsiden.no.
Ikke et ord om den greske krisen som fortsatt er høyst aktiv.
Derimot: Fulle dansker tisser i midtgangen på flyet til Kypros, mens det nødlander.
Eller var det før?
Samme det egentlig, men flatterende nordisk reklame er det ikke.
Det ligner jo faktisk grisen.

Dessuten er man(ABC-nyhetene) begynt å skrive om etnisk og ikke etninske nordmenn med tanke på hvem som får sommerjobbene. Er ikke alle norske statsborgere norske?
Eller legges det opp til etterfølgere av en karakter vi som har lest historie har sett før...?
Det ble skutt på Kongsberg i natt, men ingen ble drept.
I Syria forholder det seg helt annerledes.
Der er mange drept siden opptøyene startet i mars.
Hvorfor hører vi så lite om akkurat det?
Hva er det Syria mangler som Libya har...?
Jeg bare undrer...
Tenker litt på det svarte gullet,
men innser jeg ikke har nok kunnskaper om landet(det får jeg se og skaffe meg snart).
Sukk...

Tilbake til dagdrømmeriene. Det var jo den evige hedonismen jeg skulle skrive om. I betydningen nytelse som høyeste gode, forutsetningen for lykke og "det gode liv". Ikke nytelsessyke må vite. Jeg tenker ikke på det materielle perspektivet, hvor det å karre til seg betraktes som nytelse.
Eller den der totalt egoistiske greia, som det ser ut til å finnes mye av særlig innenfor det seksuelle området.
Bare jeg får mitt så skiter jeg i deg ...
Viktig å skille klinten fra hveten i denne sammenhengen.
Eller omvendt.
Sukk og atter sukk.

Grekofilien plager meg ikke, men den er der som en visshet under alt det andre.

Selv om mine to tomatplanter frøs ihjel her om natta.
Kanskje like greit. Det er jo så mye styr med de tomatene.
Så jeg husker absolutt at jeg egentlig befinner meg på en helt annen breddegrad enn Dodekaneserne.
Slikt ville ikke skjedd i ei verandakasse ved Egeerhavet.

 Her for leden var det bare 1 grad, og jeg er kommet i skade for å gjødsle jorbærplantene mine.
Så da er det bare farvel til drømmene om hjemmeplukkede norske jordbær (med sol i) til frokost.

Vel, vel. Skal man nyte så får man yte, sier noen. Her nyt(t)er det i alle fall ikke med gjødsel.
Så jeg får ta en sving innom et gartneri eller noe og finne noen nye planter.
Her er nok av steder til nye jordbærbed.
Lurer litt på grønn hekk for å stenge ute naboen også.
Det hadde vært velbehag det.
Samtidig husker jeg  foreningen for thujaens evige utryddelse eller noe sånt.
Nei, det mangler ikke på engasjement her i røysa.

8. mai 2011 (...frigjøringsdagen/fredsdagen.. men Norge er jo i krig..ai...den ble kinkig den der....) viser gradestokken akkurat 16.7 i skyggen.
Det er mer enn nok for det gode liv.
Den evige hedonist får tusle ut og nyte søndags morgenen med jord på hendene.
Lage blomsterbed og plante nye dagdrømmer.
For en lykke, for en lykke!

Synnøve Sætrum