Ipomoea Tricolor.. Foto: Synnøve Sætrum
Kalimera Ipomoea tricolor (Heavenly Blue) lyder morgenhilsenen her må vite.
Det sier seg jo selv i disse fantastiske vårtider.
Både til himmelen som lyser utenfor, og til frøene som spirer i vinduskarmen.
Frø fra Grekenland. Kommer man ikke til kilden, får kilden komme hit.
De spirer som bare det. Strekker sommerfuglbladene mot lyset.
Viktig å bruke språk som blir gjenkjent med andre ord. Få dem til å føle seg varme og hjemme.
Her blir ingen utplanting i norske omgivelser før de kommer seg litt mer.
Ellers kan det jo fort bli stress, og er de like sårbare for det som undertegnede er vegen til å henge med bladene kort. Stulle og stelle blir saken her. Skape trivsel inne og ute.
Ikke skal jeg fortelle dem om hvordan det gikk med Melodi Grand Prix.
Stella er ute, og jeg så det ikke en gang.
Alle sannheter skal man jo ikke eksponere "de søte små for".
Behøver jo ikke fortelle mine Heavenly-blue-barn hva jeg egentlig syntes om låta, og at jeg ikke er så overrasket over at Europa syntes som meg.
Det er lov å være blid, og det er hun syngedama, så det er ikke der det ligger.
Men musikk skal treffe mellomgulvet liksom.
Haba Haba var bomskudd hva meg angår, så da så. Men småspirene får ikke vite noe om det.
Her får de nemlig Garbareks "Officum" sammen med morgensolstrålene.
Ingen utplanting før nattetempen kommer seg litt mer.
For denne som gikk var det kaldt. Våknet opp til ishus.
Hadde glemt å lukke dørene, og soveromsvinduet stod oppe.
Vel, det er i ferd med å forandre seg nå.
13.7 i skyggen utenfor. Skal sette meg i solveggen når morgendisen er borte.
Det blir en deilig dag for meg og mine "Heavenly blue"...
Synnøve Sætrum
