08 juni 2011

Fru Singlesen og Nirvana...


Noen ganger gir det hyggelige besøket inspirasjon, såpass at Fru Singlesen lager sveler til kvelds. Den gode vennen er for lengst godt hjem, men det spiller jo ingen rolle.
Inspirasjonen er der fremdeles.
Hverdagssamtalen om løst og fast henger i.
Fru Singlesen er heldig.
Hun har noen få virkelige venner. 
Svelene blir av det gammeldagse slaget. 
Ekte kulturmelk sånn litt på slumpen.
Mye jordbær fra Portugal på Rema1000 om dagen, og noe skal de spises sammen med. 
Fru Singlesen begriper hun ikke kan gasse fløte og sukker støtt. Slikt straffer seg sånn rett før bikinisesongen.
Alt som kan gå galt vil da gå galt, og gjør det det ikke så vil det så avgjort straffe seg. Hun har fintenkt en del på saken.
"Peset"er ikke det med å få lagt seg på solsenga i timevis.
Det er mer det der med å svømme. Flyte vektløst i vannskorpa. Bare være pust,og nært Nirvana.
Badedrakt er vurdert og prøvd.
Realitetsorientert har hun alltid vært.
Posituren foran speile ga barndomsminner, eller lett omskrevet:
Hun ser utgaven av fordums Lille Trille. Han som satt på hylle og trillet ned, i Lekestue i riktig gamle dager.  For mer enn drøye fire tiår siden var hun det. Den gangen kalte de henne for "Trulte",
fordi bollekinner er søtt sittende på småbarn.


Slengnavnet har ikke helt samme effekten nå om dagen.
Hyllesitting med påfølgende trilling gjør noe med estetikken.
Vel, estetikk og estetikk Fru Blom. Fru Singlesen foretrekker trilleøvelsene trygt på yoga-matta.
Noen ganger utflytende som ei god gammeldags svele, men who cares? Det velsignede med den sporten er at man kun konkurrerer med seg selv.
På den andre siden: Nirvana-flytingen syslet hun med også den gangen hun lignet ei skinnmager høne.
"Flate flyet", kalte ungdommens plageånd henne.
Akk, det er mer enn c-cup siden det.
Han skulle bare ha visst.
Hun minner seg selv på det. Ut av kroppen opplevelser handler ikke om fett, men pust.
Trulte er det ingen som våger kalle henne lenger hva det nå kommer av.
Men, et drivende kvinnfolk på kjøkkenet, det kaller de henne.
De litt mer tilårskommne vennene av alle slag.
Den freidige sorten nikker anerkjennende og mumler noe om at de liker damer av den litt gammeldagse sorten som kan annet enn poser og sånn.
Hadde hun hatt like mye swung på skroget hadde vel sivilstatusen hatt annet pålydende. Det siste mumles ned i kaffekoppen, sammen med anrde svele nesten på tvers i svelget. Ingenting å si på tempoet.
"Pass deg så du ikke svelger tunga også", sier Fru Singlesen, mens hun teller pust og svinger opp flere sveler.
Hvem vet, kanskje hun visualiserer Nirvana-tilstander i bare nettoen. Tanken er som kjent fri!!!

Synnøve Sætrum

Fru Singlesen og lurendreieriet.... ;-))




Fru Singlesen har for lengst gitt opp gleden ved å gasse seg i matfatene.
Hun spiser lite sukker, og koser seg bare med bitte litt fett og salt når det er påkrevet.
Gjør det hun kan for å bevare singelhelsa, og stelle så godt hun kan med seg.
Hun gjør med andre ord så godt hun kan,
 men hun er bare et kvinnemenneske og noen ganger humper det i helsevegen.
Da er den snaue halvtimen med "innhalering" av en pose potetgull kort, men nødvendig.
Hun bare må ha det!
Horisontalen på sofaen også.
For det meste stirrer hun i femte veggen fra den posisjonen.
Det er luksus å ha tid til å kjenne etter.
Hvor står, sitter eller går hun?
Er hun fornøyd med singeltilværelsen som den er?
Ja, for det aller meste.
 Etter årevise tider uten menn i den spesielle betydningen menn kan være mann i ei dames liv hender det hun kikker innom et sånt internettsted hvor ledige menn finnes.
Det er lenge siden duknakkede blomsterbud var et renn på døra.
Voksne damer fatter de må ta itu med strømmen og gjøre noe selv. 
Om det finnes noen kjærlighet.no eller com. er fortsatt åpent.
Etter noen runder i cyberspace konstaterer hun at en del av de samme går igjen,
er der like tafatt som hun selv. 
Men hun forsøker tenke at dette er mennesker som henne selv, med de samme drømmer og lengsler. Kanskje.
Gi en sjangse i alle fall til det motsatte er bevist.
Noen profilforfattere er mer kreative.
De byr på seg selv og legger ut fotografier av hus, hage, båt, biler og andre "leker".
Sånn for å gi tyngde til ordene. 
 I Vestfold må bobiltettheten være den høyeste i landet. Finnes det statistikk for slikt tro?
Kort sagt, det er fort å spore av. Tunga holdes ikke rett nok i munnen, og det blir lite swung på sakene. 
Fru Singlesen har ikke møtt noen som har fått jorda til å skjelve, eller tankene til å spinne.
"Moroklumper"av ymse slag derimot. Det har hun møtt noen av.
 Fru Singlesen har da humor, og her om dagen var hun på stevnemøte med ungdomskandidaten
(les: 6 år yngre enn henne). 
Etter en del fram og tilbake ble de enige om møtestedet.
Der satt hun, og ventet. 
Femti minutter på overtid, med 3 tikkende sms som beklaget forsinkelsen, men at han var på vei. 
Slikt er vel strengt tatt ikke et godt tegn, mer enn nok til å få bange anelser av. 
Men, siden hun nå først hadde møtt opp og satt av dagen til dette ble hun sittende.Før den unge mannen  omsider dukket opp bestemte hun seg for å ha sinnet åpent, forsøke se og lytte, og ta det hele derfra.
Fru Singlesen har et vennlig innstilt menneskesyn og er nysgjerrig på de fleste hun møter på veien.
I dette tilfellet nyttig, om enn ikke på den måten hun hadde tenkt seg.
Kvinnelig intuisjon, eller sjette sans?
Kjært barn har mange navn, men: 
Ungdomskandidaten formelig rant over av alt han ikke sa.
Noen gangen er wibben av løgn påfallende.
Noen ganger dekker ikke det sagte det usagte.
Lurendreieriet er synlig i all sin usynlighet.
Lurendreierne er pr. definsijon typene som svindler og bedrar.
Den sjangsen vet hun er tilstede når hun leser profiler på Match, Sukker eller Ekontakt.
Profiler er ikke mennesker, bare redigerte "sannheter".
Ungdomskandidaten spilte ikke rollen sin overbevisende nok til nye stevnemøter, hvor hun bare må "ha det"... Dama er for gammel til gjettekonkurranser, skit i krokene og lik i skapene.
Fru Singlesen er glad hun har sitt eget liv og leve, kan lese og trekke pleddet over seg i sitt eget selskap.
Når lurendreierne dukker opp kjenner hun seg godt jorda, og trygt plantet i sin egen tilværelse.
Vel er hun bare halvung, men dum er hun ikke...
Noen gleder har hun gitt opp, men ikke gleden ved sitt eget selskap.

Synnøve Sætrum

Amina Abdallah Araf



Den frie ytring, eller det frie ordet har mange ansikter. Et av dem er bloggen. I Norge er det sånn at man ikke risikerer bortføring og fengsling nesten uansett hva man måtte mene om myndigheter og annet.
Det er legalt å være kritisk, legitimt å stille spørsmål ved "autoritetenes" laden og gjøren til en hver tid. Selv om vi har noen stygge overtramp også hva det angår i nyere norsk historie, men det skal jeg ikke ta opp her og nå. Bare nevner det om noen skulle leve i den vilfarelsen å tro at man kan si absolutt alt uten motstand fra myndighetene. Oppviglerparagrafen er brukt i mi levetid her i 'verdens beste land'.
Stor skam. Stor skam. Stor skam.
Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet, og en selvfølgelig del av et demokrati.
Hadde jeg sittet et annet sted på kloden ved min pc var det kanskje lurest å skrive under et alias.
Både med tanke på min egen sikkerhet, og min families.
Noen ganger er det slik at det ikke skal så mye til for å tirre på seg myndigheter av ymse slag.
Om man enn ikke er så kontroversiell sett med egne øyne. 
Alt for mange steder på jorden er opposisjon mot etablissementet ennå forbudt.
Skammelig synes jeg, og skriver det her på Ytringsstedet mitt.
 Nylig ble den syriske Amina Abdallah Araf bortført.
Hun har bloggen "A gay girl in Damascus".
Homofili er fofbudt i Syria.  
I selskap med menneskerettighetsforkjempere, advokater og kritiere av regimet er bloggere en utsatt gruppe i landet. Amnesty Internasjonal opplyser at det er forbundet med stor fare å hevde etnisk eller religiøs uavhengighet. Likeså kamp for menneskerettigheter eller uttrykke politisk motstand. Ingen form for opposisjon er med andre ord tillatt. Organisasjonen sier også at de sitter inne med navnet på 986 sivile drept av de syriske sikkerhetsstyrkene siste 11 ukene.
Så Amina Abdallah Araf er en av mange.

Det er en eneste ting å si:
Sett henne og alle politiske fanger i Syria fri!

Synnøve Sætrum


Drap er antakelig det eneste som kan nytte, og det er jo ikke pent men...


Selv om noen dager er litt mere nedesen enn oppesen er denne årstida likevel enklere å håndtere det som går ned. Saker og ting synes bedre i lyset, og er følgelig lettere å ta tak i. Ikke like hyggelig med skiten i krokene, men den ligger nå der og blir bedt om å bli gjort noe med. I overført betydning eller bokstavelig talt.
For mye oppsamlinger av mørke fører til store smell med påfølgende kaskader vann. Det må til, om enn det ikke alltid var det en hadde mest lyst til. Sommerdager er egentlig til for sinnsro, lett romantikk, passe dype samtaler mens man klør seg litt på leggen og myggstikket. Litt kjærlighetsliv kanskje. Akk og ve. Billene som jafser på liljene er de eneste som får sitt. De får mer enn det holder, og spiser meget på det som står i bedene. Siden man ikke er gartner vet man ikke helt hvordan man skal komme de bevingede til livs.
Drap er antakelig det eneste som kan nytte, og det er jo ikke pent men...
Ut og kjøpe innsektmidler...

Synnøve Sætrum