10 juli 2011

Man skiter ikke i eget reir, men 'alle tisser i bassenget'...

Foto: Synnøve Sætrum

De fleste renslige skapninger skiter ikke i eget reir, men 'alle tisser i bassenget'(ikke bare barna sier de som hevder å ha greie på urinens vandring ut av all verdens blærer)... Må man, så må man så og si...
Hva skal vi med denslags kunnskap, og har det noen som helst nyhetsverdi?
 ABC-nyheter videreformidler disse 'viktige opplysningene' 
på første agurkplass denne søndags formiddagen.
Jeg konstaterer jeg nærer en viss avhengighet av pc-en når den slår seg vrang som nå siste drøye uka.
Såpass at det bare er å skifte skjermkort ++ for 2000 snaue bolls...
Men, jeg savner ikke de digitale 'agurkene' noe særlig.
Ikke at jeg skal utgi meg for å være en helgen med egenhendige ønsker om å forandre all verdens urett, nei! Likevel kan jeg trygt si at det finnes værre ting i verden enn urin i badevannet.
Forresten så er det ikke sant at alle tisser i bassenget.
Det finnes faktisk toaletter og andre avtreder for urinering, det er nå det ene.
For det andre så er ikke alle barn er på ferie sammen med familien.
Langt flere barn arbeider 12-14 timers økter på grunn av krig, terror eller annen nød og elendighet.
Mineryddere blir kidnappet og halshugget i Afghanistan også...
Kvinner kjønnslemlestes, eller voldtas rundtomkring.

Det gjør de, og all verdens barnearbeidere fortsetter blodslitet, mens Kate og William feirer i Hollywood. De om det... brød og sirkus tenker jeg, og det interesserer meg midt bak.
Slett og rett til å bli skikkelig kvalm av.
Hyggeligere er det at Japan slår ut Tyskland i VM i fotball.
Idrettsensasjoner er flotte greier.

Men: En mann fra provinsbyen Kristiansand er arrestert for å filme kvinner under skjørtene.
Godt man ikke går med denslags på Markens om dagene eller kveldene...
Skjørtejegere tar seg til så mangt merksnodig. Det har jeg nå alltid sagt!  ;-)
Likevel ser jeg det naudsynt å presisere det ikke gjør slutt på verdens barnearbeideres lidelser.
Der finnes faktisk ikke fnugg av sammenhengengende tematikk i dette.
Det er trist at folk omkommer på vegene rundtomkring i Norge og verden, men det er risikoen man løper hver eneste gang man setter seg inn i en bil. Sånn er de harde fakta!
Katla har dessuten våknet til liv,
men enda er vi heldigvis befridd for de store ulv-ulv-ulv overskriftene.
For ikke å skite i eget reir avslutter jeg for dagen med å si:
Vi får ta en dag av gangen, og livet som det kommer...
Et lite ønske her på slutten bare:
Måtte de som ,bør og kan det, ta til vettet og bidra til skifte i de store perspektivene.

Synnøve Sætrum