17 juli 2011

Fru Singlesen har tatt fellesferie...

Fru Singlesen bryr seg egentlig ikke noe særskilt om været. Ikke kjønnslivet heller.
Ikke akkurat fremmedord, mer en godt slumrende mulighet hvis at om. Det er fellesferie og regn må vite. Hun hadde sett for seg lettkledde dager på bystranda, men nei. Vissheten om værgudenes vaner gikk i hukommelsens mørke sluk. Av en eller annen grunn glemte hun hvorfor hun pleier være over alle haugene, dvs. så langt sørover i Europa som mulig disse ukene.
Være hjemme, i fellesferien og tusle utenfor og rundtomkring som sommerturist i egen by.
Se på den med nye øyne.
Jau, jau og jammen sier hun jau.
Forglemmelser av klimatisk art (og det er ikke klimateriet ...) tyder muligens på tidlig demens, eller for mye vin i utklekkingsøyeblikket. Hun må jo ha vært hinsides.
Ingen grunn til eureka-rop i regntunge gater.
I fellesferien bør man dra til syden for å være sikker på været.
Sånn er naturlovene.
I juli bør man være langt sørover.
Til Portugal, strender eller ei gresk øy.
Den som ikke er noen av delene får sitte i stolen under pleddet.
De tosomme vurderer romantiske feriemål. Vie hverandre litt ekstra oppmerksomhet liksom.
Man kan reise til Ocean Maya Royal i karibien. Kun for voksne. Akkurat den biten liker hun. Ingen bamseklubb når man skal nyte livet under solen. Ikke at hun misliker unger, tvert om, men er man på voksenferie så er man det. For sitt indre øye ser hun seg liggende i hengekøya under palmen, lyttende til havet og vinden. Hun kan til å med tåle være alene i omgivelser som ellers kryr av par.
Suge til seg smulene fra de rikes bord liksom.
I alle fall om reklamen for stedet skal tas alvorlig. Kun for den som svermer.
De ikke-svermende, får ingen reklame.
Annet enn fra reiseselskaper beregnet  aldrende jomfruer i nød, med dobbel pris og vel så det. Noen skor seg på andres alenehet. Som om ikke prisen til tider kan være stiv nok.
Nei, da er det vel bedre å dra til Hurghada-kysten.
Der er man jo innebura på hotellets strand likevel. Trygt beskyttet fra innpåslitne menn om man driver ene gatelangs. Hun har prøvd før. Det krever sin kvinne å reise til et av historiens skattkamre. På den andre siden er det nok, mer enn nok å ta seg til i der. Vil man ikke friste skjebnen med snorkelen(det hender jo en hai rister livet ut av en badende..eller jafser i seg en arm...) er der mer enn nok templer og statuer, pyramider og beduinleire.
Jo, kanskje det var saken, tenker hun over kaffekopp to.
Ei natt på kamelryggen under stjernene i Sinai-ørkenen.
Eller kanskje en aldri så liten seilas på Nilen.
Tvers gjennom bibelhistorien i grønt, mens man nyter sin SPA.
Bamseklubber tilrettelegger ikke for slikt.
Kanskje det til og med finnes ei singelskute til halv pris?
Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Det kunne være noe.
Off to Sharm El Sheik med flymaskin...
Den som går over internett etter flybillett får se.
Synnøve S.