20 juli 2011

Hungersnød eller det er forjævlig alvor allerede...

Reisende til Nord-Afrika vinterstid. Foto: Synnøve Særum

I løpet av en kveldstime i går, og en morgentime er det å konstatere at "Potensgiverne" av Karin Brunk Homquist, "romanen alle snakker om", ikke er noe for undertegnede. Etter sånn førti sider er alt jeg kommer til et langt gjesp over milelange oppramsinger og klisjeer. Egentlig er det god grunn til å være skeptisk når noe er det "alle snakker" om, men mot bedre vitende ga jeg verket en sjangs. Noen i min nærhet likte den nemlig. Nei, det er godt man ikke må lese ferdig ei bok. Sikkert grei nok for den som leser kiosklitteratur, men jeg er enda ikke av dem. Kanskje jeg støter noen, men sånn ser jeg det! Knausgård's kamp er sikkert bedre, men jeg syntes ikke noe om den heller. Tvang meg gjennom 2/3 av bind 1, og så ble det nok. Mer enn nok! Jeg har hørt noen uttrykke at de bare overser slarvet i bøkene hans og koser seg med resten. Sånn klarer jeg ikke lese. Et verk er et verk i sin helhet!
Det interesserer meg midt bak hvem han har hatt fingeren inn i mens han gikk på gymnaset,
eller lignende. Hva har det med 'oppgjøret med faren' å gjøre? Han sa så på Skavland her i vinter. Vel... Spar meg!

Ikke vet jeg, men det er mulig denne navlefokusering er grunnen til at interessen for verdens lidende stadig minker og egoismen øker. Jeg hører på NRK "Norgesglasset" akkurat. Der snakkes det om manglende fokus på sultkatastrofen som nå er et faktum flere steder i Somalia, og som holder på å spre seg til hele regionen. Hungersnød defineres iflg. FN når minst 20 % av husholdningene opplever ekstrem matmangel som de har begrensede muligheter til å gjøre noe med, og akkutt underernæring hos 30% av befolkningen. 3.7 millioner er allerede rammet i Somalia. 
Som om ikke det var mye mye mye mer enn nok er 10 millioner mennesker er berørt i Somalia, Kenya, Etiopia, Uganda og Djibouti til sammen.
Spør du meg var det det alle skulle snakket om.Igjen kommer tanken på alle sultkatastrofene jeg har hørt om i mitt snart 50 årige liv.
Og, når man nå sier at dette er den værste på 60, kan man skjønne det er forjævlig alvor allerede.
78 000 har allerede flyktet til nabolandene.
Omtrent som om hele Kristiansand skulle vandret sin vei det.

Synnøve Sætrum