05 oktober 2011

MØTE SEG SELV I DØRA FØR EN HAR SAGT SPUNK !



'Indian summer'i nesten to uker.
Nesten to uker i Århus, byen ved havet, sammen med den aller kjæreste i familien min.
 Alle somre har sin ende, og dennes kom midt i norskerenna.
Strekningen Hirtshals - Kristiansand tirsdag ettermiddag.
Da ble det bråstopp... 
Bølgene slo såpass mot bilferga at kapteinen fant det på sinn plass med opplysning om at det bar dårlig vær den dagen.
Årstidene skifter om enn sommeren har regnet helt vekk.
Jeg skal ikke snakke om slike ting som at dynamoen på bilen røk i fillebiter så røyken velta ut , og at ei 'ulykke' sjelden kommer alene.Slikt er en naturlov med biler. Skal ikke ta opp igjen det der med servoen og sånn bare for noen få måneder siden... De har det tross alt mye værre de som sulter ihjel på Afrikas horn. Eller går vinteren i møte som uteliggere i Norge. Jeg kan jo i stedet være lykkelig fordi jeg ikke kjørte skiten til Århus og måtte slepes av motorveien. Mil etter mil etter mil til et eller annet ukjent verksted hvor de virkelig ikke skjønner norsk om konsentrasjonen enn er aldri så mye på topp...
Om enn man er forsikret både histen og pisten hadde det likevel blitt tumulter og styr.
Motorsnakk er ikke min sterke side, enten det er på dansk eller engelsk.
Jeg ser det helt levende for meg, og i grunnen kommer det til at det holder med den gangen jeg kom i skade for å kjøre mot trafikken i trevegs rundkjøring der nedi det yndige land.
Ikke min feil at det gikk bra, og jeg sitter her og nevner det.
Tenker enda på kjekke mannlige bilister som laget luke for meg og vinket meg inn i stedet for å ligge på hornet og gi meg fingeren.
Det er på 'det blide sørland' denslags atferd er en hverdagslig sak i trafikken...
Kanskje derfor mange blir så lenge sykemeldt her.
Nei, da. Jeg skal la usaklighetene være, men når dagen går litt på tverke kan man bli litt tverr. Utbasunert helgen er ikke statusen jeg har tenkt meg å hente inn før jeg hopper i penalet for godt.
Det har jeg ingen planer om på godt over hundre år minst.
Sove godt i egen seng skal jeg, og glede meg til morgendagen som jeg er overbevist om blir fin.
Høst eller ikke høst. Regn eller ikke regn.
Det handler om perspektivet.
Vær takknemlig for at du er i stand til å kjenne det svir overmåte i ei ellers bunnskrapt lommebok, Synnøve! Det finnes da atskillige værre ting å kjenne på !
Saker som ikke dreper deg gjør deg jo sterkere utbasunerte jeg så kjekt her for sånn et par bloggtekster siden...  (Og har noen glemt det er det bare å kikke ordentlig etter på fotografiet overfor her...)
Noen ganger får man gleden av å møte seg selv i døra før en har sagt spunk!
Det handler om perspektivet....


Synnøve Sætrum

Jeg er forskrekket...

Foto: Synnøve Sætrum




Overskriften på ABC-nyhetene i dag:
"Toroms solgt for 7,4 millioner".
Riktignok på Aker Brygge, riktignok en "gammel" leilighet.
Men, jeg er ikke som uforskrekkede eiendomsmeglere.
Jeg er uførepensjonist og er forskrekket. Sjøl leier jeg en toroms, for det er det jeg har råd til, og med den utviklingen i boligmarkedet sier det seg selv at det er eneste muligheten.
Meg er det for så vidt ikke synd på. Jeg har tak over hodet og mat i skapet. Sammenlignet med verdens virkelige fattige har jeg det svært godt, og jeg vet det skyldes velferdsordninger vi har rett på som skattebetalere i Norge. Sikkerhetsnettet jeg så mange ganger har snakket om som dette landets store gullmedalje. En blir ikke satt ut i skogen for å dø når helsa svikter, eller på fattighus hvor det sorteres mellom verdige og uverdige trengende når almissene fra de rike fordeles. Takk og pris!

Men, jeg er forskrekket på vegne av andre.
Alt på kloden snurrer som kjent ikke rundt meg og mitt...
For eksempel de unge som aldri i h..... har sjangs til å komme inn i boligmarkedet, om de er aldri så kunnskapsrike og ressurssterke.
Det skal vanvittig gode jobber til for å kunne bære slike boligkostnader.
Rentene spås jo stigning...
Man skal jo leve.
Ikke bo seg ihjel.

Er det ikke snart på tide å nystarte diskusjonen om sosial boligpolitikk i Norge?
Skulle det ikke være slik at det igjen ble en rettighet å leie en anstendig bolig om man ikke har råd til å kjøpe en? Danmark har slike ordninger, Sverige har slike ordninger.
Norge som er 'det beste landet i verden' har det ikke.
Her skal alle eie(koste hva det koste vil), og kan man ikke det må man ha en diagnose eller femten for å få leid noe kommunalt. Eller man får klore seg fast for en formue i det private leiemarkedet, på lykke og fromme eller hushaiene's forgodtbefinnende. Ok, kanskje et 'marginalt problem' i et samfunn hvor det store flertallet eier det meste. Fristes bare til å nevne at marginene ikke bare er tall.
Marginene rommer plenty menneskeskjebner.
Og, jo: Jeg er forskrekket...

Synnøve Sætrum

TEORI ER JO AKKURAT DET, BARE TEORI.

Foto: Synnøve Sætrum


Det høstes ute, ingen tvil.
Denne morgenen høstet jeg frøklasene fra mine Ipomoea Tricolor.
 Så får jeg etter alle solemerker oppleve Morning Glory neste vår og sommer også.
 Det høstes ja hvilket betyr det er på tide med reisefeber.
Jeg og den andre trekkfuglen drar vår kos til den helt andre siden av kloden.
Vi skal erfare og oppleve alt det vi denne høstdagen i Norge bare vet bitte litt om i teorien.
Teori er jo akkaurat det, bare teori.
Ikke en gang en modell av virkeligheten.
Greit når man studerer historie eller grammatiske endringer i språket, men i levende livet er det ganske så annerledes. Man må ut i terrenget og sjekke hvordan størrelsene er plassert rundtom. 

Tenk at jeg skal slippe store deler av denne vinteren.
Synes som en stor gave når jeg tenker på den som gikk.
Siden jeg ikke er noe ski- eller vintersportsmenneske forsempel.
Ikke i det hele tatt.
Polare strøk er en prøvelse når man egentlig bare holder ut og lengter etter våren og sommeren.
Varme i vintermånedene.
Av en art jeg ennå ikke forstår.
Har lest den beskrevet som myk silke mot huden.
Motsetningen til bitende kulde og rennende nese.
Kommer jeg til i realiteten til å savne akkurat det?
Jeg tviler sterkt, men...
Vet jeg kommer til å savne familie og noen gode venner.
Derom levnes ingen tvil.
Men, man har jo Skype og sånn.
Internettet er en fantastisk sak til sådant bruk.
 Solvinter. Varmevinter. Asiavinter.
Fiksjon liksom, men likevel harde realiteter.
Ser det jo på reisedokumentene mine.
Det gleder jeg meg til.

Synnøve Sætrum