08 oktober 2011


Kveld

Så myk og så kvinnelig øm kan jeg ikke
huske en kveld
som den det idag ble forunt meg å drikke
av sommeren selv.
Det seiler en skumring i lønnetrekroner;
hvert kvelddugget strå står bedrøvet og toner
døgnets farvel.

Og blåklokkelydene kimer så svake
fra skogens kapell.
Det er som jeg elsker og elskes tilbake
av alt her i kveld.
Det er som når banet blir vugget av moren.
Er dette den kjærlighet hvormed all jorden
elsker seg selv?

(Andre Bjerke)

AVSTANDEN MELLOM TEORI OG EMPIRI KRYMPER


God morgen.
Klokka er seks.
 Det er lørdag og høst.
 Utenfor er det ryddet og vinteren kan bare komme.
Fire kanskje for korte setninger er kommet ut av tastaturet her.
 Likevel sitter jeg fortsatt godt plantet på min egen stol.
Det får gå som det går.
De blir som de blir ordene mine.
Jeg lever i et vakum mellom teori og praksis.
Ventetid.
All tid er det når jeg tenker etter, og tid er kjærlighet.
Drit i pengene. 
Kommer ikke utenom at noe er på gang. 
Store drømmer skal realiseres. 
Avstanden mellom teori og empiri krymper.
 Jeg skal på reise til andre siden av kloden om litt.
Min verden snues opp ned.
Det skal være sommer når det er vinter, og jeg skal seks timer inn i framtida.
Sveve over Himalaya og gjennom tidssoner.
Lande i noe jeg ikke kjenner annet enn i teorien.
Mest av alt gleder jeg meg over det som bare det.

Ha god lørdag!

Synnøve Sætrum