Kamala Beach... Foto: Synnøve Sætrum
Dagene fortsetter å flyte under den evig brennende sola, og jeg med dem.
Jeg sitter på Iris Kafe med datamaskinen og har lest morgennyhetene fra Norge. Ser det ikke blir smørkvotering og tenker at her jeg er er det 'fett nok'... Ingen problemer med julebaksten, siden jeg ikke gir meg i kast med sju slag denne advendtstida heller.
Viktig å holde tradisjonene i hevd. He he.
Smørkrisen merkes ikke her jeg blir traktert med akkurat det jeg måtte ønske meg her av hyggelige Hung og Da. Som alle thailandske damer er de blide og hyggelige og imøtekommende. Rundt beina mine leker skjønne Aylis på snart tre. Jo, her er det veldig godt å være menneske. Hun viser meg stadig sin hjemmelagede veps, og teddyjulenisse. Byr meg å kjøre trekkoppbilen og er i det hele tatt hjertelig til stede i verden. Hun skjønner ikke norsk, men hun skjønner smil og vennlig tonefall.
Jeg har det i det hele tatt som øvelse i dette landet. Smile så mye jeg kan.
Enda koseligere er det at jeg har fått gode livstegn fra arvingen, opphavet og sjelebroren.
Slikt gjør dagen enda bedre. Jeg har skrevet svar, og 'reist litt hjem' i mitt indre.
Noen sier de fristiller seg fra alt heime når de er på reise.
På sett og vis gjør jeg også det med tanke på trivialitetene.
Men, man kan ikke reise fra den man er.
Det som er meg og mitt liv er først og fremst menneskene som finnes i det.
De er alltid med i mitt indre uansett om jeg befinner meg på den andre siden av kloden.
Menneskene i livet betyr tilhørigheten, samhørigheten,
innholdet og de viktigste grunnene til at livet føles rikt og levelig.
Kamala er en nydelig opplevelse som gjør livet mitt enda rikere.
Som den ferske kokosnøtta jeg sitter her i skyggen og nyter.
Jeg hadde bare lest om denslags kulinariske nytelser, og forstod egentlig ikke hvordan den smaker.
For det er ikke i nærheten av kokos-makroner eller tørket søt kokos som finnes i min verden der hjemme. Bare drikke den deilige ferske 'melka' og skrape ut det tynne ferske laget med kokos er et høydepunkt og et lite måltid i seg selv. Kamala Beach huser en del turister fra Skandinavia. Synes det er godt å høre norsk og svensk og dansk igjen jeg.
Russisk har vært gjennomgangmelodien på de andre stedene her på øya. Sier ikke mer om det...
Denne er beskyttet med lette skyer, og takk for det. I går var det over 30 grader og i varmeste laget selv for den som har vært her lenge. Likevel var her Lucia-tog, med deltaker fra Hånes. Jeg så ingen journalist fra Fædrelandsvennen, men har lest om det i nettavisen.
Hyggelig tildragelse siden jeg er i Kamala akkurat nå jeg også.
Skyene trekker seg enda mer til. Det er vind. Kanskje det kommer regn.
Spiller ingen rolle. Her finnes ikke dårlig vær...
Sukk... sånn går nå dagene.
Synnøve Sætrum
