15 desember 2011

Sommervinden har bosted her i Kamala...


Her er bæres ingen slags bønner i bleike dager mot noen kald sno.
 Sommervinden har bodsted her i Kamala. Lettskyet himmel igjen, og uførepensjonisten kan sitte her i skyggen med sitt sodavann uten dårlig samvittighet for manglende strandliv. Jo jeg er veldig glad for at jeg er godt i gang med denne overvintringen i Thailand. Det er ikke så mange dager til jeg skal til Malaysia for å ordne nytt visum. 'Pakketuren' er kjøpt og betalt. Søndag kveld legger bussen avsted fra Karon, så det blir sikkert intense dager. Uansett så gleder jeg meg. Kanskje Malaysia også viser seg å være et alternativ for den som reiser på budsjett. Den som reiser får utforske saken.
Phuket, Thailand.  Foto: Synnøve Sætrum

I Kamala blir jeg til og med julaften. Så begynner trekket nordover. Inn i Siam-bukta først og så videre 'oppover' i landet. Planen er noen stopp i bukta, og så ta toget fra Bankok til Chiang Mai. Jeg ser ikke bort fra det kan bli noen stopp langs jernbanelinja også, men ingen ting er 'spikra' pr. i dag. Man har bare noen løselige tanker om det som skal komme videre på vegen.
Å'backpacke' med trillekoffert gir friheten til å ta en dag av gangen. Jeg liker det godt.
Noen ganger kan jeg bli litt satt ut og sliten av pruting på rom og løping opp og ned trapper.
 Likevel er det ikke værre enn at jeg står og går i det.
Gjestehusene befinner seg i mi prisgruppe, men de har ikke heis. Denslags fasiliteter hører hotellene til. På den andre siden spiller det ingen rolle.
 Hjertet, blodtrykket og diabetesen har godt av all mosjon det er å hente i ekstra bevegelse. Jeg leste et eller annet sted (uten at jeg vet om det er vitenskapelig korrekt) at franske kvinner ikke ble overvektige fordi mottoet var å gå så sant de kunne.
 Heller gå enn sitte, stå og kjøre.
Siden jeg ikke for mitt bare liv tør kjøre bil her er den stillesittende sysselen utelukket. Jeg går og går og går. Synes ikke jeg ser det så veldig noen steder ennå, men kanskje på sikt.
 Men, jeg kjenner det på beinmusklene, og massørene kommenterer at jeg har 'stein' i legger og lår.
Fikk himmelsk fotmassasje til aftens i går.
Man kan sove som en stein av mindre.
Det er uten tvil positiv utvikling på beinstykket. 
Måtte det flytte seg oppover.
Vel, det tar vel lenger tid.
Tyngdekrafa er gjenstridig rundt 'ribba' og buken...

Derfor er det på tide å reise seg opp og bort fra laptopen.
Sommervinden har som sagt bosted her i Kamala.
Assosiasjonen er fløyel når den treffer huden.
Hodet har fått sitt for noen timer, men kroppen er som kjent en del av det.
Egentlig veldig bra det ikke er mer ribbefett i vente.

Synnøve Sætrum