Kokosklatt... Foto: Synnøve Sætrum
Her på bruket er det så mangt av slagene en ikke er vant til.
Slikt som å ha et rimelig avansert dusjkabinett godt plassert inne ved senga, men ingen do. Kanskje det kommer av at unge backpackere ikke later vannet så ofte som de litt mer tilårskomne, og at målgruppa for dette etablissementet muligens er dem. Ikke for det, eieren kaller oss "girls" på den fine måten. Det kan jeg like. Ingen madam(er) her...
Nedenifra og opp... Foto: Synnøve Sætrum
Toalettet finnes to trapper ned,og sånn er det med den saken. Men, som plaster på det såret har jeg "a room with a view", dvs. hver kveld går jeg til sengs med indianderhøvdingen. Jeg mener bestemt jeg husker det ansiktet, men her kommer ingen navn opp... Kan noen være behjelpelig?
Man bør jo helst hvite hva "sengekameraten" heter. Evig eies jo kun det dårlige ryktet, ikke sant? Det kan man jo ikke ha noe av når sjels år og alder er nådd. Den første klassekameraten fra småskolen fylte 50 i går. Det gir perspektiver.
Foto: Synnøve Sætrum
Kommer du hit stå over køysengrommet om enn det er rimelig. Komplett bad ja, men for et bad... Men, fordelen der er at det er så mørkt at man sover, noe som kan være bra for oss litt mer tilårskomne. Man kan egentlig leke ungdomskandidat der inne mens man klatrer opp stigen til andre etasje. Så har vi det likt reisefølget og jeg. Vi må begge stavre oss ned en etasje når naturen krever sitt.
Internettsingnalene er mer enn gode nok.
Fint det, så har man noe å drive dank med på rommet.
Her er ingen stoler som er sittende i, så livet leves i senga. Begynner venne meg til å være uten bord og stol når jeg skriver.
Er glad jeg valgte en litt større utgave av bærbar. Det hadde blitt mye plunder og klunder ellers når man delvis ligger og skriver.
Kanskje det er derfor den ene skuldra har fått seg akutt verk...
Men, man kan da ikke avstå fra skriveriene.
Det ville jo være som å kutte av seg hånda eller foten.
Køysengrommet i "The kings home", på størrelse med en togkupe, men utstyrt med mikro og tre dører... Foto: Synnøve Sætrum
Vel, noens lodd i livet er å bo i palassenes enorme rom. Andre velger en mer enkel stil og camperer på 'hemsen'.. Slikt kan man også leie her.
Adgang via stige. Jeg hadde ikke fått bagasjen med inn.
Godt det i grunnen.
Misforstå meg ellers rett. Jeg klager ikke, og trekker ingen bastante konklusjoner om valg av innredninger og stil. Synes egentlig stedet har særpreg så det holder, og jeg kommer til å sove godt enda ei natt.
Rom for ungdomskandidatene ... Foto: Synnøve Sætrum
Her er så underlig i "The kings home", og jeg har nesten ikke ord på tross av at mitt indre bobbler av bilder. Rommet jeg frekventerer har store tunge soveromsmøbler, og et merkelig dusjkabinett klemt inn i et hjørne. Senga og alt ser ut til å være kjøpt til et rom en gang for alle. Ikke så værst hadde det bare ikke vært såpass med støv som her er. I et hjørnet benyttes en safe som tv-bord. Om det er en Frantz Jeger fra Berlin vet jeg ikke et kvidder om, men assosiasjonen bare detter inn hele tiden.Ingen gekko i taket her altså, men derimot ei vifte som snurrer og snurrer. Der er lamper også for den som ønsker så.
Songthaew og tuk-tuk er det tett av i denne lille byen. De stopper og tar en med dersom man gir tegn. Tilbudet er der for den som ikke ønsker bruke apostlenes hester. Undertegnede har trava rundt i ei drøy uke. Alene og sammen med reisefølget. Mest det siste. Vi har sett nesten hver lille gatesnutt, og blitt jaget flere ganger av hunder i flokk.
Hundene som opptrer på det viset er det bare å komme seg vekk fra.
Jeg hadde hørt om det før, men ikke opplevd det.
Siste gangen var på stranden forleden kveld.
Det var såpass fjære at vi hadde tenkt oss en lengre promenade uten trafikk, men akk... Hunder i det fjerne østen er ikke alltid det samme som hunder i det kalde nord. Spesielt ikke de som streifer omkring i flokker på en fjorten femten dyr.
Siden er jeg blitt fortalt at man bare tar et trestykke og hytter med, så forsvinner de som lynet.
Tenker noen har fått skikkelig juling med slikt.
På den annen side:
Hvem i huleste har et trestykke for hånden under en mer nattlig promenade langs Siam-bukta?
Fram til nå har det liksom ikke falt seg helt naturlig å tenke på slikt.
Hvasom skjer siden er et annet lærret.
Stranden her i Hua Hin er egentlig ikke noe særlig å skrive hjem om. Skulle jeg på bad og solferie ville jeg nok heller dratt litt lenger nord. Cha Am skal etter sigende ha den beste stranden heromkring.
Tenker det blir en buss dit snart.
Noe skal man jo gjøre når alle gater er beglodd.
Ja, og sånn går nå dagene.
Kort sagt og fortalt.
....
Her ble det en dags pause i skrivingen. Ingen tur til Cha Am (enda), men derimot så tok vi en lokalbuss (eller songthaew) til stranda og stedet Ao Takiap sånn syv kilometer sør for Hua Hin. Det viste seg å være skjønt, så nå blir det noen dager badeferie før bussen går til Chiang Mai.
Stranda er idyllisk som bare det. Der er mye å se, og lite folk. Selv om noen høye hoteller allerede forstyrrer idyllen kan man bare snu ryggen til og kikke på det som er vakkert. Solstolene står ikke så tett, og man får leie dem for bare 50 bath. Bussen koster 20 tur-retur, så det er ingen kompliserte eller krevende strabaser for å komme seg dit. I hele området rundt der ligger det templer, utsiktspunkter og statuer som er verd å kikke på. Når man er som meg får man gått litt også. Trim gjør ingenting, enten det er langs stranda eller ved statuens fot.
Man kan få massasje der også selvsagt, og matservering er det nok av. Det eneste en trenger å forholde seg til er vraking og velging.
Idylliske Ao Takiap. Foto: Synnøve Sætrum
Luksusproblemstillinger med andre ord.
Hua Hin er passe liten.
Man får ganske mye fortere oversikt enn antatt de første vandringene. Chatchai Market, som strekker seg over et helt kvartal og er oppe om dagen fant vi fort. Der har vi rotet rundt i alle deler noen ganger.
Det er trivelig stemning og muligheter for pruting.
En kan sikkert gjøre noen gode kjøp innimellom.
Når en er på langtidsreise blir det likevel begrenset shopping.
Man skal jo dra på 'junket' og det krever sin kvinne.
Liker å kunne buksere trillekofferten selv.
Sånn er det nå bare. Neste gang blir det en atskillig mindre sak, eller ryggsekk. Siden jeg må ta ei reise av gangen forholder jeg med til den bagasjeemballasjen jeg drakser rundt på nå. Hjem skal den ikke, for jeg har mistanke om kakerlakk-invasjon i sømmer og annet.
De vil jeg ikke under noen omstendighet ha i hus.
Har helt utskyldig og høyst ufrivillig måttet forholde meg til den problemstillingen en gang for et stykke tid tilbake.
Er det noe som ikke frister til gjentakelse så er det det sponhælvete..
Bagasje ja... Noen ganger får man hjelp, men det hører unntaket til. Thaiene er mindre enn oss og når man drar på alt for mye er det eget blod, svette og tårer som får kjørt seg. Eier du mer enn ni ting eier de deg eller noe sånt. Begynner får en viss innsikt i baksiden av 'klamringen' til alskens 'stuff'. Hva skal man egentlig med det? Når det er mulig å være ute hele dagen blir det faktisk ikke så interessant med alle tingene. Andre betingelser enn heime hvor vi faktisk lever inne store deler av året. Da betyr det mer hva omgivelsene inneholder. I alle fall innbiller jeg meg å være skrudd sammen på det viset. Ikke at jeg skal banne og sverge, men jeg har tenkt litt på slikt etter som ukene i Thailand går. I alle fall føles det som om toleransen vokser for både det ene og det andre man hoppa og skvatt over til å begynne med. Slikt som kryp og mygg på rommet. Jeg kunne gått vært uten de humpete armene og den oppspiste ryggen, men det er vel tilleggsprisen man betaler i tropene. Malaria skal det nå ikke være her på disse kanter, så jeg smører meg med "Relief Balm" fra munkene ved den store B på Phuket.
Nå er det natta, og kanskje jeg snart får blund på øynene.
Alt vel... Det skulle vel ellers være rart om jeg meldte noe annet fra disse breddegrader. I tillegg til at senga er utmerket, er jeg utslitt.
Å vandre mellom buddhaer og gå til sengs med indianerhøvdingen hver eneste kveld krever sitt... ;-)
Trappedekorasjon i "The kings home" Hua Hin. Foto:Synnøve Sætrum
Synnøve Sætrum
