16 januar 2012

CHIANG MAI

Nytt og gammelt, Chiang Mai. Foto: Synnøve Sætrum
Der kunne jeg bare stå og oppleve magisk lys og stemning. Foto: Synnøve Sætrum

Chiang Mai. Nord i Thailand.
 Byen er den nest største i landet.
 Rundt ligger fjellene, og elva renner gjennom.
Her er kanaler og grønne lunger mellom vegene. Hundrevis av budhistiske templer fra mange ulike epoker i landets historie. Vakre statuer og ufattelig skjønne bygninger.
Asiatiske ornamenter og kunst.
Det er så pusten nesten stopper opp i øyeblikkene man møter de hellige stedene.
Det veksler mellom kuldegysninger, gåsehud og varme. I går satt jeg et sted midt mellom en 'nyere' fantastisk bygning lysende i gull og hvitt og en gammel gedigen tempelruin og bare så.
I den tempelhagen finnes også noen trær som må ha stått der i mange århundrer.
Hva har de sett og hørt?
 Hvilke historier hadde de kunnet fortelle om århundrenes gang?
Foto: Synnøve Sætrum
Foto: Synnøve Sætrum

Så heldig jeg er, tenkte jeg.
Om livssituasjonen min til tider både synes krevende, vanskelig og til tider litt trist der hjemme er den det ikke her(skal ikke mase i veg om hellet ved å være borger av et velferdssamfunn når man blir kronisk syk...men det er alltid bakteppet i tankene mine..).
Jeg satt som sagt der, og bare var. Tenkte: Her sitter jeg og er blitt et rikere menneske.
 Hvis jeg ikke hadde opplevd dette hadde jeg gått glipp av noe på livsvegen. Jeg tror egentlig ikke jeg kan finne ordene for det jeg har kjent på i disse dagene i Chiang Mai.
Men, det handler om dyp takknemlighet for det jeg lever akkurat nå.
  Det er de aller beste opplevelsene på turen.
Ikke et sekund på stranda eller noe som helst i den retning.
Bare fantastiske vandringer i utrolig deilige miljøer.
Mitt livs massasje. Spa.
Fantastisk mat.
Osv.
Osv.
Osv.
Foto: Synnøve Sætrum

Klimaet her er mer som norsk sommer, og man må bruke langbukse og jakke om kvelden. Det blir friskt sånn etter ni, og når man våkner viser gradestokken sånn 14.
Iskaldt for meg som er blitt vant til brennheten i sør.


Gode dager er gode dager, de kan ikke komme tilbake som dårlige.
Udiskutabel kjensgjerning det. I Thailand har man stort sett gode dager.
Sommerdager. Sunt liv. Siden temperaturen er stabilt varm blir det mye mosjon.
 Dessuten er kostholdet enklere å få til siden utvalget av grønnsaker og frukt er så gjennomført.
Brød er det dårlig med.
Det kan man savne noen øyeblikk, men det er ikke værre enn at erstatningene er gode.
 Mange gode alternativer i hverdagen, og kroppen til diabetikeren ser ut til å like det godt.Pragmatikeren får tilfredstilt seg her ja...
 Jevnt over lavere blodsukker, men heldigvis meget sjeldne følinger.
Det er som det sies i boka:
Spise lite og ofte, sammen med mosjonering så blir det vei i vellinga. Nesten som å være på en omfattende helsefarm slett og rett.
 Og, i Chiang Mai skal jeg være den dagen jeg fyller femti. Hæ?
Jentungen fyller femti.
Jeg skal skrive hjem om det etter hvert.
Feire om igjen i Norge.
Livet kan neppe feires en gang for mye.
Under parasollene. Foto: Synnøve Sætrum


Synnøve Sætrum