07 februar 2012

Morning has broken. Enda en gang...




The logical song - Supertramp

Men at work - Down under


Rivers of Babylon

SENDER NOEN VARME VIBRASJONER TIL NORGE...

Pannekake- og fruktfrokost på Nice Kitchen. Foto: Synnøve Sætrum


Kunne ikke falle meg inn å klage over varmen i Chiang Mai.
Jeg er så heldig at jeg har luftkondisjonering og dyp skytte på rommet så jeg kan sette meg inn og slappe av den varmeste tida på dagen. Blogger og koser meg gjør jeg også. Klokka er litt før to.
Fram til nå har jeg vært ute og gått.
 Spist alldeles utmerket frokost på 'Nice Kitchen' ennå en gang.
 Det gode sunne livet er et faktum for meg som er så heldig å være i tropene.
Jeg leser på nettet om folk som fryser ihjel i sentrale strøk av Europa, og det er så jeg får gåsehud helt bokstavelig bare jeg tenker på det.
Skjønner det er iskaldt i Norge også for tiden, men der har vi nå i det minste strømleveranser og hus som er lagd for å tåle vinter.
Nei, jeg klager ikke.
 Bare nyter og nyter.
Hedonisten i meg 'suger til seg' mest mulig av alt mulig.
For selv om det ennå er ei stund til jeg er hjemme igjen er returen på en måte i gang.
Vi har snakka om at vi skal ta et ordentlig opphold med sol og bad ved kysten, eller på ei øy før Bangkok og retur. Så reisen ned til Siambukta blir den siste store forflyttningen før flyturen hjem. Månen er hel over Siam enda en gang, mens turen er på hell om du skjønner...

Nydelige rosa. Foto: Synnøve Sætrum

Formiddagen er brukt opp til bare og slentre rundt.
 Tilfeldige gatehjørner er rundet for å nyte byen.
 En butikk her, en soda der.
Thailand's Sodawater er ei lise for tørsten, smaker sprudlende og holder saltmangelen fra livet.
Ikke noe gift og skit som finnes i Zero eller lignende.
 Har klart å venne meg av med denslags inntak.
Det sises at man må legge om i seks samme uker i strekk for å bli en vane.
Jeg satser på at så har skjedd nå.
Det er mye jeg ikke har lyst på lenger.
Både på grunn av farlige søtningsstoffer, farlig fett eller for mye salt.
 Sukker trenger jeg ikke å nevne egentlig.
Den krigen begynte jo for mange år siden, så den er gammel her i gården.

Ipomoea Tricolor mot den blå himmelen. Foto: Synnøve Sætrum

Men, her om dagen kjøpte jeg noe bacon-crisp i Chinatown.
Den typen snacks kommer altså fra Asia i opprinnelsen.
Saken var at det smakte som det pleier, men plutselig var det som kroppen sa det ikke var godt.
Det er blitt vanskeligere for meg å kaste mat i løpet av denne turen, så jeg tenkte jeg fikk mate fiskene i kanalen med det i stedet. Som tenkt så gjort.
 Jeg stod der på brua, tråkka sakene i småsmuler og strødde på overflata.
Fisken kom og nappet til seg småbitene.
Det som derimot ikke var helt som forventet var fettinnholdet.
Man vet det er fett og laget av fett, men likevel.
 Æsj og huttetu;
 -Det så ut som oljelekkasje fra en middels stor båtmotor, og det fra en sånn liten pakke.
 Aldri mer!
 Aldri mer!

Foto : Synnøve Sætrum

Undertegnede har ellers gått til anskaffelse av ei haremsbukse med god ventilasjon i varmen, og ellers sett mye artig jeg kunne tenkt meg...
Det har vært for varmt til å prute så jeg kom ikke heim med posen full.
Greit nok...
Kanskje det skjer etter sein lunsj når sola har roa seg...
Her er vel ingen solstorm akkurat, men jammen er det brennhett nok.
Sender noen varme vibrasjoner til Norge.

Ha nydelig tirsdag :-)

Synnøve Sætrum