Jo da, jeg ser likheten med en 'superturist' som kom i går.
Faktoren var høy ved avreise Chiang Mai.
Foto: Anonym
"I østen stiger solen opp" heter det.
Jeg har akkurat spist frokost på en av nabokafeene i 'russergata'(en av dem tenker jeg) i Jomtien.
Som fordommene mine tilsier finnes her ikke en eneste meny på engelsk.
Heldigvis er gata så liten at selv om de ikke kan et kvekk på verdensspråket så finner de et menneske fra en annen kafe som greier oversette menyen.
Så jeg har spist egg, skinke og halvlunka babypølser.
På elendig toast, men kaffen smaker godt og vannet er det samme på flaska.
Det greier de ikke spolere.
Men, her har selvsagt vært to unge damer fra Russland og spurt etter frokost.
Iført kun piercing, soloverdel og shorts som kun dekker det aller nødvendigste.
Hullkort i beina, og bergkort i andre enden.
Kan jo ikke snakke om hårkort lenger, for den slags er jo ikke på mote.
"Har jeg hørt", for å si det som Mette-Marit ville gjort.
Stedet er sånn på midten av den 6 km lange Jomtien-stranda utenfor Pattaya.
Ankom dette stedet i går morrest lurende på hva som kom til å være 'greia' med det hotellet, for noe er det alltid. M4 Guesthouse har sitt som er kneppet skeivt selvsagt,
men det var utenfor fantasien denne gangen også.
Jeg har akkurat spist frokost på en av nabokafeene i 'russergata'(en av dem tenker jeg) i Jomtien.
Som fordommene mine tilsier finnes her ikke en eneste meny på engelsk.
Heldigvis er gata så liten at selv om de ikke kan et kvekk på verdensspråket så finner de et menneske fra en annen kafe som greier oversette menyen.
Så jeg har spist egg, skinke og halvlunka babypølser.
På elendig toast, men kaffen smaker godt og vannet er det samme på flaska.
Det greier de ikke spolere.
Men, her har selvsagt vært to unge damer fra Russland og spurt etter frokost.
Iført kun piercing, soloverdel og shorts som kun dekker det aller nødvendigste.
Hullkort i beina, og bergkort i andre enden.
Kan jo ikke snakke om hårkort lenger, for den slags er jo ikke på mote.
"Har jeg hørt", for å si det som Mette-Marit ville gjort.
Stedet er sånn på midten av den 6 km lange Jomtien-stranda utenfor Pattaya.
Ankom dette stedet i går morrest lurende på hva som kom til å være 'greia' med det hotellet, for noe er det alltid. M4 Guesthouse har sitt som er kneppet skeivt selvsagt,
men det var utenfor fantasien denne gangen også.
Etter å ha blitt vekket midt på natta mens i bussen fra Chiang Mai( for å slurpe rissuppe som egentlig ikke fortjener en kommentar),
ankom vi en busstasjon vi ikke kunne ane hvor var i forhold til destinasjonen.
Vi betalte 300 stive bath for en tur vi etterpå har funnet ut er verdt 40, men sånn er det alltid.
Første reis på typiske turiststeder blir man snytt.
Nærmest 'naturlov' det...
Må regnes inn i reiseutgiftene, og hvem har dessuten krefter til pruting sånn halv sju om morgenen etter en strabasiøs busstur på 12 timer mer eller mindre sittende halvsovende?
Ikke jeg i alle fall.
De andre femtiåringene som orker det, må gjerne rekke opp handa!
Jeg er ikke geni uti matematikken, men såpass skal jeg nok klare...
Jeg er ikke geni uti matematikken, men såpass skal jeg nok klare...
Vel, fram kom vi og ble tilbudt et rom hvor man kikka rett inn i plankehaugen.
Siden jeg er trent i marsj fram og tilbake,
tok jeg meg av det jeg fant påkrevet i protestenes navn også denne gangen...
Mørkt og trist rom om enn badet var fint og senga ok.
Fylte kvoten for stirring inn i sorte hull i Karon.¨
Ikke faen,unnskyld språket;- aldri mer!
Det er lenge siden huleboertilværelsen var menneskehetens lodd.
Agoda.no hadde lovt balkong og annet.
Min erfaring er at Agoda's glansbilder sjelden holder det de lover.
Rett ut billig er det ikke heller.
Har jo fort funnet ut at det finnes bedre, meget bedre til lavere pris her i traktene.
Sånn er det jo også alltid.
Det nye er at stedet ser ut til å være et helt nyrenovert gjestehus, hvor ingen andre har bodd. Så vi som er der nå er nyankomne på flere måter.
Hyggelig nok det, når man skal nevne den positive siden.
Gull reint og nytt sengtøy. Myk seng, og man ligger ikke å 'ruller i skiten' etter mange andre.
Den biten liker jeg veldig godt.To svære dobbeltsenger inneholder rommet vi til slutt endte på. Såpass luft mellom at det er som å bo på hver sitt rom.
Så vi overlever samboertilværelsen de få døgnene det måtte ta å finne bedre og billigere sted.
Badet ser ut i måneskinn hadde det bare vært trykk i dusjen.
Kan gjerne være moderne, men hjelper ikke uten vann.
'Lyset på men ingen heime' heter det.
Har sagt det før og sier det igjen...
Akkurat sm forventet!
Det nye er at stedet ser ut til å være et helt nyrenovert gjestehus, hvor ingen andre har bodd. Så vi som er der nå er nyankomne på flere måter.
Hyggelig nok det, når man skal nevne den positive siden.
Gull reint og nytt sengtøy. Myk seng, og man ligger ikke å 'ruller i skiten' etter mange andre.
Den biten liker jeg veldig godt.To svære dobbeltsenger inneholder rommet vi til slutt endte på. Såpass luft mellom at det er som å bo på hver sitt rom.
Så vi overlever samboertilværelsen de få døgnene det måtte ta å finne bedre og billigere sted.
Badet ser ut i måneskinn hadde det bare vært trykk i dusjen.
Kan gjerne være moderne, men hjelper ikke uten vann.
'Lyset på men ingen heime' heter det.
Har sagt det før og sier det igjen...
Akkurat sm forventet!
Vrææææææææl!
Har jeg tenkt noen ganger.
" Hvorfor ble jeg ikke i Chiang Mai"?
Jeg har rett og slett ukultursjokk.
For den er kulturen helt annerledes enn i det høga nord,
og det er sant at har jeg sett en strandpromenade av turisttypen så har jeg sett dem alle.
Ut fra det jeg så i går kveld kommer jeg til å kjede vettet av meg osv.
Men, reiseerfaringen har lært meg at jeg får sette meg på noen lokalbusser og finne ut hva denne Jomtien-stranda som er så rost opp i skyene egentlig handler om. Og, det samme går for selve Pattaya. Jeg vet jo at der også finnes mange fastboende fra Europa, og alle sitter vel ikke i redlight-gatene og drikker seg ihjel. Sånt går jo bare ikke an. "Undersøkelse før avvisning" er et godt prinsipp. Jeg får leve etter det de første dagene, og så trekke noen mer bastante slutninger.
Men, jeg savner søte snille vennlige imøtekommende lille Oi og de andre på Elegant Lanna.
Der følte jeg meg mer hjemme enn jeg trodde. Ingen andre steder har jeg hatt klump i halsen og grått noen tårer ved oppbrudd, men det gjorde jeg der.
Å reise fra Chiang Mai er lik adskillelse fra den man er nyforelsket i.
Tårene renner, hjertet verker og man kan ikke få stoppet det.
Avskjed med Elegant Lanna.
Vekttap - 8 kg siden avreise, men likevel er jeg en kjempe ved siden av Oi.
Synnøve Sætrum
