Peter Tosh

Om NATO, tortur og Anders Fogh Rasmussen...

Nato's generalsekretær Anders Fogh Rasmussen åpner for bruk av tortur kan jeg lese på ABC-nyhetssiden denne morgenen. Jeg er ikke sjokkert eller skaka. 

Den 'høye herre' bringer nemlig ikke noe særlig revolusjonerende nytt til internettet.

Han viser bare nok en gang hva denne såkalte forsvarsalliansen egentlig står for.

 NATO-alliansen er viden kjent for å ta i bruk slike metoder. 

Enten det er snakk om 'krigen mot terror', andre kriger (Det finnes fortsatt et fengsel på Cuba.. samt 'noen'fler..), eller okkupasjoner av land hvor tilraning av olje eller andre naturressurser.

Menneskerettigheter gjelder ikke for alle!

Særlig ikke når det er snakk om penger og makt!

Altså oppfordrer denne herren totalt uten skam at man skal begå forbrytelser mot menneskeheten.

Noe annet kan det ikke kalles.

Det finnes absolutt ingen gode grunner for å torturere. 

Tortur er uetisk, umoralsk, og som forhørsteknikk helt uakseptabelt. 

'Tilståelser' framkommet ved slike metoder er det ingen grunn til å feste noen som helst lit til.

En trenger ikke være professor for å skjønne at hvemsomhelst 'tilstår  hvasomhelst' om man blir utsatt for slik bestialitet. Hun eller han vil si det de tror sadistene vil høre for å få slutt på pinen.

Eller de vil lukke seg helt og dø.

Så hvorfor NATO's generalsekretær uttaler seg på dette viset kan man jo undre seg over.

Han kan da umulig være så kunnskapsløs at han ikke kjenner til disse allment kjente sidene ved bruken av denslags forhørsmetoder? Jeg tenker snarere det ligger en annen strategi bak ordene. Slikt som å avskrekke folk, rasisme eller forsette undertrykkingen alliansen bedriver rundtomkring på kloden.

 Uttalelsene fra generalsekretæren minner meg på mitt syn på NATO. Det eneste logiske svaret på generalsekretærens helt umenneskelige uttalelser er å melde Norge ut av NATO.

Synnøve Sætrum

    

LOVEN OM MENNESKERS IBOENDE GODHET

Loven om menneskers iboende godhet.
 Menneskesjelene som nærmer seg hverandre.
Øyeblikket dirrer. 
De blir stående og samle seg, skjelver lett i skyggen.
Kjenner pulsen og pusten.
Søker med blikket og finner en rygg.
 Tidlig ute.
Spent forventning.
 Gleden er det største, den har hun kjent i mange dager. 
 Ærlige kimer i møtet med denne sjelen.
Finne svar ensomheten tror umulig.
Loven om menneskesjelers iboende godhet. 

 Utstrålingen er var, mild.
Finere enn noen.
Sommer i april. 

Sostrålene skaper speil i grafittien på veggen .
 Ukjent forventning i tospann med vissheten om dette øyeblikket.
 Sjelsettende sekunder der alt blir til.
  The book of love.
Loven om menneskers iboende godhet.

Synnøve Sætrum