17 april 2012

Ytterst personlig sett


Gårdagens tv-overføring fikk meg til å tenke på tre ting. Oppgjør, verdighet og beskyttelse. Andre uttrykker inntrykkene bedre enn meg, og jeg har ikke tenkt å gi den fyren mer oppmerksomhet enn nødvendig. Han fortjener det slett ikke. Alt han er og framstår som er konsekvenser av grusomheter. Oppgjørets time er kommet. Veldig fint! Det handler om å beskytte samfunnet mot den komplette meningsløse ondskp, og egentlig tenker jeg det er likegyldig for meg hvorvidt det skjer i fengsel eller i annet avlukke. Denne personen har, slik jeg ser det diskvalifisert seg fra det norske samfunnet til evig tid, mener jeg fortsatt.
Rettsstaten er i dette tilfellet utvilsomt oppe og går. Det er bra, og helt nødvendig. La ham få det han fortjener innenfor de rammene, og ut fra det lille jeg så ser det ut til å skje på en verdig måte. Blir fint når punktum er satt, alle traumene bearbeidet og alle ofrene kan gå videre. Og jeg tenker på ordene som som poengterer at kjærligheten er det viktigste. Tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen. Jeg tenker meg at jeg skal øve meg på det fokuset gjennom disse ti ukene også.
Ja, sånn ser jeg det og tenker at den som leser er ikke nødt til å bifalle.
Det fine med bloggen er at man kan være ytterst personlig om man vil. Så det så. Nok om det.

Synnøve Sætrum