Alle fugler små diiiii er, kommet nå tilbake.
Gjøk og sissik, trost ååg stær synger alle dage:
Bruuuuuuuuummmm!
Skrap, skrap, skrap!
Dunk, dunk, dunk!
Bruuuuuuuuuuuuummmmm!
Et eller annet fullstendig galt med det naturskjønne kvitter denne morgenen.
Så 'stod' jeg i senga, og kunne nesten lurt på om nabolaget var i ferd med forsvinning i et synkehull.
Hadde jeg hatt enda litt mer anlegg for katastrofetenkning sånn i otta mener jeg...
Det hadde for så vidt vært fånyttes ; - siden jeg sitter her fortsatt.
Glad for det er jeg. Alternativet er for dårlig, ikke sant?
Ikke et vondt ord om asfaltgutta, samt ei jente, som røska meg rett ut av skjønnhetssøvnen før fanden hadde sko på. Slike gutter det vil gamle Norge ha nemlig. Har latt meg fortelle så år inn og ut.
"Dovne" uførepensjonister derimot, sier Siv og de . . .
Nei, jeg skal ikke ta meg inn i den regla.
Stiv som en pinne lirka jeg meg ut av senga(slikt går heldigvis over),
og nå sitter jeg her med kaffekopp nummer to. Den smaker utmerket. Knekkebrødet med servelat og agurk også! Egentlig er det ikke så mye annet man kan ønske seg, annet enn sommervær. Ikke at jeg klager siden jeg nå har hatt det meste av vinteren i sola, men jammen skal det ikke mye nordvest og regnvær til før jeg tenker: "Gjev eg var i eit varmare land"... Lengselen gnager lik regnbyger...
Her blinker ikke mye vårsol i bakkene nå om dagen, og så jeg som vil "danse mot vår"...
Synnøve Sætrum
