02 august 2012

LITT NAVLEBESKUENDE NORSK


Lykken er å kunne sette seg utenfor i skyggen en deilig varm sommerformiddag, ja den er det.
 Sant nok er lykken også nytrukket kaffe når man kommer fra badet en mer regnfull morgen.
En morgen som denne hvor kaffen smaker og de nystekte baguettene like så.
Den sola jeg har fått sitter i de norske jordbærene jeg har nydt.
 Utenfor regner det, men landet er frodig.
Kanskje vil det regne for mye denne dagen.
Det varsles oversvømmelser på Agder.
Siden jeg ikkr sitter med tean i tanga skjer det neppe her i nabolaget.
Jeg sover trygt i senga.
Ingen sender raketter inn for å fjerne meg, ikke skrikes det skjellsord når jeg beveger meg utenfor.
Riktignok har jeg blitt kaldt både stilken og flata i min grønne ungdom...
Akk... Ertekrokene skulle sett meg nå når alderen bulker seg både pist og hist.
Formulert på annet vis; - stor takknemlighet, mikroskopiske problemer.
Føttene kjentes litt kalde og akkurat det handler om dårlig med klær.
Klær for nordisk klima og lynne har jeg nok av.
 Aldri noen sinne har jeg manglet det.
 Ja, slikt tenker jeg mens jeg trekker Ulvang's spesialsokk over dem.
Varme tær gir varmt hjerte.
Hodet bør derimot, med visse unevnelige unntak, holdes noenlunde kaldt.
Så utrolig deilig det er å få lov til å leve her og det i en verden som ellers blir værre og værre og værre.Jeg gjentar at krigene som raser er flere enn noen gang før og at hungersnøden er enorm.
Millioner på millioner lever den skjebnen hver eneste dag, og her sitter jeg.
En uførepensjonist i verdens randsone, og føler meg helt trygg.
Den eneste jeg har å frykte, egentlig, er meg selv.
Hvis noen lager krøll i min tilværelse så er det stort sett jeg som har ansvaret for det.
Akkurat i dag er stien bred og veien rett.
Som om ikke det er nok fikk jeg denne morgenen familehumor på sitt beste.
Antakelig livsforlengende start på dagen.
 Flire så tårene spretter sammen med mamma.
Jo: Det er deilig og være litt navlebeskuende norsk i Norge... ;-)

Synnøve Sætrum