20 august 2012

Hvorfor knebler de seg selv?

Hei Norge, hei Russland, hei USA! I den rekkefølgen skal jeg tro statistikken her...


Det er vidunderlig verdenspremiere på "Kon Tiki" om noen skulle være i tvil...
Jeg skal nå gå på kino og se før jeg gjør meg opp!
Bare bittesmå tuer skal til for å velte et stort lass,
og små kaseroller har gigantiske ører.
Før jeg skriver mer vissvass stopper jeg ...

 Første del av dagen brukt med kaffekoppen i hånd lesende i nettaviser. Jeg er, for øyeblikket, så moderne at jeg har pause med daglige papirutgaver. 
Supplert med radioens sendinger + tv kan det hende det holder.
Nesten... 
 Hverdag er hverdag, men helg er helg. 
På helgehøytidspapirutgaver leser jeg Morgenbladet og Klassekampen.
Noen ganger, når leselysten er helt i hundre tar jeg sågu med meg Aftenposten til helgekosen.

I enkeltes øyne og ører, særlig det første kalles sånne som meg netthorer,
halvprostituerte meningspushere som 'selger seg billig'.
Tanker, refleksjoner og noen ganger til og med skjønnlitteratur publiseres her, under fullt navn.
Til og med er her fotografier nok til å gjenkjenne meg hvor det skulle være både av godsinnede og ondsinnede. Jeg har så avgjort møtt flest fra førstnevnte kategori her i cyberspace.
De andre vet jeg ikke hvem er egentlig, for de som vil meg ille,
eller finner mine holdninger uspiselige er alltid anonyme. 
Disse 'skyter fra hofta', og lirer av seg edder og galle uten å stå for det!
Det andre er at alle disse usaklige hatkommentarene ikke kan kalles debatt.
 Les VG for eksempel, eller enhver side der det er fritt fram i kommentarfeltene.
Man kan miste pusten av mindre!
Hvor kommer alt dette hatet fra? Hva er det som skjer i 'vårt lille land'?
Er noen for mette og andre for sultne?
Jeg har vært innom en del av bloggene som har fått fokus i kjølvannet av terroren,
og finner innholdet hårreisende. De aller fleste opptrer anonymt der også.

Jeg har trykket på knappen for kommentarkontroll på Ytringsstedet.
Undertegnede oppfatter ikke trakassering av meg eller andre som åpen demokratisk debatt. 
Anonyme hat-resolusjoner eller lignende er ikke måten! 
Som andre bloggere er det tungt å fikse så mye hat fra fremmede mennesker.
Men: en saklig åpen fredelig diskusjon har jeg ingenting i mot.

 Om fredagkvelden deltok jeg i veldig hyggelig lag, der ute med menneskene (hvor jeg liker meg best). Vi snakket om mangt og meget til langt utpå natta. Cyberspace ble også debattert.
Som alle andre er vi opptatt av å diskutere med blåbrunsvart høyreside.
Vel, vel, vel!
Diskusjon og diskusjon fru Blom !
Vi kom inn på problemet ...
Hvis man hadde kledd seg i hette,
og skrevet under pseudonym lever man da opp til  ideen om ytringsfrihet for alle?
 Nix og atter nix, i høyden neppe!
 Vi mener faktisk at alle har rett til å delta i debatten, så sant det ikke handler om trakassering og oppfordring til drap og kriminalitet. Selvsagt finnes det synspunkter der ute i cyberen og virkelighetens verden som får det til å gå kaldt nedover ryggen og vrenge seg i mellomgulvet.
 Noe som er de frie fredelige ytringers selvfølgelige pris.
Likevel, og igjen, mener jeg det er feigt å oppfordre til drap, vold, diskriminering og annen skit som på toppen av alt skjer anonymt.
Noen må utføre en omfattende selvransakelse.
Hvem knebler hvem egentlig?

Vi har skjønt budskapet som sier alle må med i debatten,
at man må møte hat og intoleranse med reflektert fredelig diskusjon.
 Problemet er bare, som jeg ser det at disse som for eks. er mot det flerkulturelle samfunn, demokratiet, åpenheten, toleransen og så videre stort sett ytrer seg anonymt. 
De står ikke åpent fram med det de mener, cyberrommet er skrudd sammen sånn. 
Hvorfor denne tsunamien av anonyme fy-rop og hat-manifester?
Det kaller jeg feigt.
Pun- - ktum!

Igjen:
Hvorfor knebler de seg selv?

Synnøve Sætrum