20 september 2012

KJÆRLIGHET

 
 
Så møtte jeg deg,
som hadde mot til å se.
 
Uten å gjøre vondt
krenke
eller mane
rasende bitterhet
 
Så møtte jeg deg,
som så at jeg var trøtt.
Trøtt av å stå med
ryggen mot veggen.
Trøtt av å være alene
med tankene i og om verden.
 
Ikke ensom mer...
Er det mulig?
Skulle jeg få begynne fra begynnelsen?
Vakkert, vart, vemodig.
Krevende, klok, klar kjærlighet.
 
Synnøve Sætrum
 
 


NEIDA

 
Neida
det handler ikke om at mann forstrekker henne
Neida
det handler ikke om å løfte som en tungvekter
Neida
hun prøver ikke 'always look at the bright side of life'
Neida
hun står ikke til kness i gørra og spar mens hun gråter fordi jog fortsetter bry seg om
Neida
for det er sunt å vise følelser
løft og spatak strammer buken
den utskjelte legemsdelen
middeladrende kvinner ofte bærer
ustolt og skamfullt
om enn beina fortsatt sitter i nesa
 
Neida
det er ikke fordi hun har bestemt seg for å leve slik andre mener det ikke skal leves
Neida
det er ikke fordi man forsøker løfte et kumlokk med hodet
Neida
det er ikke fordi hun trenger kjærlighet
Neida
hun gråter kanskje sterkt og elsker ende sterkere
Neida
det er ikke fordi angsten tynger og lengslene brister
Neida
det finnes ingen trøst
for den som sitter alene med sin angst
 
 
Synnøve Sætrum

20 september 2012

Sola skinner, det gjorde den for 28 år siden også akkurat på denne dagen.
Dere som kjenner meg godt vet hvorfor jeg husker akkurat det.
Gratulerer med dagen sier jeg som jeg har gjort hvert eneste år siden da!
 
 
 
For den fredelige stemningens skyld strør jeg solsikkefrø på bakken utenfor stuevinduet.
Så sitter jeg her med formiddagskaffedråpene og ser små fugler spise seg mette.
Selv nyter jeg hjemmebakt bløtkake til formiddags og tenker ennå en gang:
Gratulerer med dagen! 
Noen fugler forer seg med ekstra næring på vegen sørover, de andre for å feite seg opp til vinteren.
For min del trenger jeg ikke feite meg nevneverdig opp. Står han a!
Tror det må bli vegetar når middagstiden kommer.
Men, det viktigste i dag er å 'bare være'...
 
 Solsikkene er enda gule, noen blomkarser henger fortsatt med.
Men, det er høst. Det kalde draget er kommet for å bli.
I går forsøkte vi oss på trappa hvor det var flereogtyve,
men nordvestlige vindkast ødela hele idyllen og vi flyttet inn.
Denne dagen blir det vandring i byen og omegn.
Som sagt: Sola skinner og det er 20.september, en glimrende dag til oppsummering og ettertanke.
 
Synnøve Sætrum