Umiddelbart evner jeg ikke å plassere den tyrkiske Hatay-provinsen på mitt indre kart. Så findetaljerte er ikke geografikunnskapene mine. Men, jeg vet godt hvor landet ligger.
Jeg drømmer stadig om å tilbringe lenger tid enn en ordinær pakketur i Istambul.Så lenge jeg vet deler av alle byers mor har historisk sus utenom det vanlige er jeg slik skrudd i hop. Deler av byen har fortsatt samme 'skyline' som Sigurd Jorsalfar bivånte da han kom dit. Der finnes både moskeer og annet som jeg gjerne skulle opplevd. Og så Bosboros da...Dessuten hørte jeg første gang om byen på fanget til min morfar. Minnet sitter spikret. Jeg glemmer det aldri, lik jeg aldri glemmer min mors far.
Han var en fantastisk snill og flott far og bestefar.
Han var en fantastisk snill og flott far og bestefar.
Vel, om geografikunnskapene ikke er fotografiske skjønner jeg at Syria har skutt mot en liten grenseby ved navn Akcakale og drept fem mennesker der. For jeg kan jo lese, og jeg velger tro at ikke alle journalister farer med dikt og forbannet løgn.Akkurat det bringer Dagbladet's nettavis nyheter om blant mange andre, og det med krigstyper. Typer for krigen... Hvorfor slås det opp med så gigantiske bokstaver? Hva vil man oppnå med den typen bokstaver? Jeg bare undrer meg litt...Det skrives at den tyrkiske statsministeren Tayyip Erdogan sier landet er tett ved å være i krig selv om væpnet konflikt med Syria ikke er ønsket.
Starter snart ennå en krig?
Starter snart ennå en krig?
Menneskelig sett trenger ingen krig. Samme hvor en befinner seg.
Krig fører kun til menneskelige lidelser, traumer, tap, sorg og elendighet. Jeg mener faktisk at lønnsomhet er et barbarisk prinsipp når man kjører i gang en væpna konflikt som alltid rammer store mengder mennesker. Det holder liksom ikke å sitte her, toe sine hender og tenke 'det er da fryktelig, stakkars dem' mens man famler med potetgullpakken eller slipper en fjert.
Våpenprodusentene er i første linje når det gjelder hoving av profitt på menneskers bekostning. Jeg tenker: Er våpenmagasinene rundtomkring så fulle at de må brukes igjen?
Hva er det egentlige bakteppet for alle kriger?
Kan ikke hjelpe for det, men jeg tenker slik.
Enda jeg sitter her helt i fred.
Tjue stearinlys brenner mot kveldsmørket.
Gir koselig gult lys i stua.
Her er lutter ro.
Likevel føler jeg meg dødsens trøtt, og jeg tror ikke det bare skyldes mørketida...
"Du må ikke tenke så mye", har jeg fått høre mer enn en gang. Velmenende for det meste.
Noen ganger tar jeg rådet og skifter fokus. Leser et innholdstomt blad. Ser en såpeserie, eller spiller sist innkjøpte cd. Glemmer alt det vanvittige mediene bringer rett inn i stua. Kjemper for å holde meg i likegyldighetens vakum. Det finnes grenser ...
Så tar jeg det innover meg at det handler om menneskers liv som bare er kuttet tvert av. Med bombekastergranater, uten noe om og men. Det er forj.....
For hva? Kapitalens behov for umiddelbar profitt godt mikset med despotisk maktarroganse av værste skuffe. Menneskelige hensyn tas ikke, men liv tas. Den eneste virkelige verdien ethvert unikt individ besitter.
Fem mennesker som min familie bestod av da jeg var liten. Jeg er oppvokst i en trygg liten kjærnefamilie nemlig, med far og mor, ei søster og en bror. Hvis jeg forsøker forestille meg hva som skulle kommet ut av et slikt traume for vår slekt må jeg innrømme fantasien blokkerer. Det er slik en ikke har godt av å grave seg ned i 'just for the fun of it'....
Mulig jeg er tungnem, ikke fatter det jeg skal fatte.
At soldater lystrer ordre er bare blitt tyngre og tyngre å forstå.
Sitter her og tenker på det faktum at en dreper på kommando som en flokk tilsynelatende tanketomme sauer.Om paradigmet er den menneskelige lidelsen, vel og merke. Mange tråkker over lik for å kunne rulle rundt i pengebingene sine. Akkurat det er udiskutabelt. Verden synes skjevere montert enn 'ever'...
Og:
Naiv som jeg er kan jeg enda finne på å drømme drømmer om stas- og militærledere som først og fremst sitter i sine posisjoner genuint og ekte opptatt av menneskers ve og vel.
Jo det er naivt.
Det lever jeg godt med.
Jeg har opplevd å bli kalt atskillig værre ting og saker.
For uansett:
Hvordan jeg enn vrir og vrenger på det ser jeg at ledersauen også er en sau!
Synnøve Sætrum
Noen ganger tar jeg rådet og skifter fokus. Leser et innholdstomt blad. Ser en såpeserie, eller spiller sist innkjøpte cd. Glemmer alt det vanvittige mediene bringer rett inn i stua. Kjemper for å holde meg i likegyldighetens vakum. Det finnes grenser ...
Så tar jeg det innover meg at det handler om menneskers liv som bare er kuttet tvert av. Med bombekastergranater, uten noe om og men. Det er forj.....
For hva? Kapitalens behov for umiddelbar profitt godt mikset med despotisk maktarroganse av værste skuffe. Menneskelige hensyn tas ikke, men liv tas. Den eneste virkelige verdien ethvert unikt individ besitter.
Fem mennesker som min familie bestod av da jeg var liten. Jeg er oppvokst i en trygg liten kjærnefamilie nemlig, med far og mor, ei søster og en bror. Hvis jeg forsøker forestille meg hva som skulle kommet ut av et slikt traume for vår slekt må jeg innrømme fantasien blokkerer. Det er slik en ikke har godt av å grave seg ned i 'just for the fun of it'....
Mulig jeg er tungnem, ikke fatter det jeg skal fatte.
At soldater lystrer ordre er bare blitt tyngre og tyngre å forstå.
Sitter her og tenker på det faktum at en dreper på kommando som en flokk tilsynelatende tanketomme sauer.Om paradigmet er den menneskelige lidelsen, vel og merke. Mange tråkker over lik for å kunne rulle rundt i pengebingene sine. Akkurat det er udiskutabelt. Verden synes skjevere montert enn 'ever'...
Og:
Naiv som jeg er kan jeg enda finne på å drømme drømmer om stas- og militærledere som først og fremst sitter i sine posisjoner genuint og ekte opptatt av menneskers ve og vel.
Jo det er naivt.
Det lever jeg godt med.
Jeg har opplevd å bli kalt atskillig værre ting og saker.
For uansett:
Hvordan jeg enn vrir og vrenger på det ser jeg at ledersauen også er en sau!
Synnøve Sætrum
