Foto: Synnøve Sætrum
Smilets land lokker meg til seg enda en gang...
"Du er helt gal. Tenk å bestemme seg så fort", sa venninna mi.
Fort og fort. Jeg har grunnet over det sånn tre-fire uker.
For jeg ville gjøre som sist med reisa.
Ikke- Krøsus måtte skrape kistebunner og andre bunner for å finne råd.
Der det er vilje finnes vei...
Kjevik-København-Bankok en gang til,
og retur når 88 dager er gjennomlevd i landet med de millioner smil.
Fantastiske varme mennesker.
Jeg drar når det mørkner skikkelig her i nord.
Kommer hjem igjen når lyset er tilbake langt uti februar.
Alt i meg synger 'hurra'.
Selv om jeg stavrer meg stivt ut av senga for tiden kjennes det som jeg svever.
Min mørketidsblues får ikke uendelig mange fraseringer denne vinteren heller.
Asia.
Tropene!
Tre måneder i 'helsefarm'.
Varme, sol, krydret og sunn mat.
Klaser orkideer.
Blomsterfestivaler.
Kinesisk nyttår.
Thaimassasje.
Fotsoneterapi.
Dyprens av kroppen.
Det snakkes så mye om stive årer og forkalkninger nå om dagen.
Heldige meg kan snakke om utsikter til formykning.
Vektreduksjon.
Alt som er godt for helsa mi.
Jeg gjorde mine undersøkelser i fjor, og vet noe om hva som venter.
Yoga.
Jeg reiser til Hua Hin det vet jeg, og Chiang Mai.
Slentre langs stranda i Ao Takip, Prathcuap Kiri Khan...
Gull mot himmelen i Chiang Mai-dalen...
Søknad om visum er sendt.
Non-immigrant som man kan gjøre når man er over femti og pensjonist.
Mens vaksinene mot Thyfoidfeber og annet får tid til å virke kan jeg fintenke.
Forberedelser.
Gode dager med finjusterte forventninger.
Kaffe smaker, selv om hodet verker.
En undersøkelse på trappene, for å se om jeg er enda værre jeg som ikke er 'riktig god'.
For man møter jevnlig opp hos doktoren når en har det som undertegnede...
Synnøve Sætrum
