20 november 2012

EN KRONIKERS REISEFORBEREDELSER...

Åhhhhhhhh...
Følingssymptomer...
Ikke til å ta feil av.
Angst.
 Kvalme.
Raskere hjerteslag.
 Panisk pust blandet med lett apatisk motorikk.
Måleapparatet viser 4.1 og jeg vet det ikke skal synke mye mer før mitt indre er et eneste stort bæ bu bæ bu bæ bu. Handlingslammelsen vil være et faktum.
Godt jeg har risengrynsgrøt fra Fjorland i mikroen.
 
Værsågod. Det var et lite glimt av ståa for en time siden.
Nå har jeg spist, og alt er såre vel.
Blodsukkeret på vei opp.
Så er det håpet at det ikke blir for høyt.
Er inne i en periode med tettere målinger, og ja... Den som har sykdommen vet hvordan det. er.
 
Jeg skal på tur for svingende.
Til smilets land.
De gode dietters land.
Den glade vandrers land.
Refleksologiens land.
Thai-massasjens land.
Massasjeoljer.
Sol.
Fløyelsnetter.
Stillehavet.
Kokospalmer.
Templer.
Hunder.
Hua Hin... kongen og Bangkok-sositetens ferieby.
Thailands første tursitsted.
Blinkende stjerner.
Duftende kjøkken.
Chiang Mai.
...
Jo, jeg forbereder meg til tur.
For det trengs.
Siden jeg er uførepensjonist og over femti år har jeg kunnet søke om mitt tre måneders visum på forhånd. Det kom i posten for noen uker siden. Dessuten har jeg vært på vaksinekontoret og fått det jeg trengte denne gangen. I går morrest drakk jeg kolera-vaksinen her hjemme.
En kronikers reiseforberedelser er nok for det meste ganske så lik en annens.
Bortsett fra at den som ikke har noen fysiske lyter å bakse med slipper telle piller.
Så har jeg gjort, og kommet fram til at noen pakker mangler for tre måneder tur.
Det kan se voldsomt ut, men det er sånn det er. Diabetes 2, tablett, kost og mosjonsregulert.
Passiviteten siste ukene har gitt mosjonen et kraftig skudd for bauen.
 
 
Foto: Synnøve Sætrum
 
 
Heldigvis gikk ikke SAS konkurs på toppen av alt.
Jeg har vært blant de mange som fryktet det ikke skulle bli noe av fordi billetten ble kjøpt kontant.
Uførepensjonister har ikke flust med ekstra tusenlapper til en ekstra flybillett.
Har pent sagt sett mørkt på det til tider.
Men, nå...
Nå er det ikke lenge til jeg skuer Thailand-bukta!
 
Synnøve Sætrum
 
 
 


Å LEVE MED DIABETES