Foto: Synnøve Sætrum
På facebook, i nettaviser og på blogger leser jeg alt for ofte uttalelser fra mennesker som har mer enn de makter bruke opp om at de slett ikke vil betale for medmennesker som er rammet av arbeidsledighet eller sykdom. Pengene de tjener vil da ha sjøl og dermed basta!
Om ikke annet til å rulle seg i, eller tørke seg bak.
Ikke et eneste øre skal betales til fellesskapet...
Det er ikke snakk om å glede seg over sosiale systemer som fungerer for alle.
Jeg spør dere ennå en gang:
Har dere noen sinne overveid muligheten for at alle mennesker kan bli rammet av sykdom?
Vet dere ikke at alle, absolutt alle, alle mennesker kan få sparken?
Og dessuten:
Har dere tenkt på at mange mange mange av dem som er syke eller arbeidsløse har jobbet hele sitt liv, betalt skatt og bidratt til fellesskapet?
Har du forsøkt forestille deg deg selv i en situasjon hvor du ikke får behandling på sykehus eller sykehjem fordi alt det er borte? Har du tenkt på at du kan komme i den situasjonen at du er den eneste igjen av alle du kjenner? Familien er borte, og alle sikkerhetsnett samfunnet Norge har like så? Hva gjør du da? Når ingenting finnes? Pengene dine er slukt i aksjespekulasjon eller såkalt finanskrise, så dem har du ikke. Boligen din har banken inndradd fordi du er blitt arbeidsledig, mot din vilje (som ikke har noen betydning i denne sammenhengen) og du er satt på gata.
Hva gjør du da?
Har du forsøkt forestille deg deg selv i en situasjon hvor du ikke får behandling på sykehus eller sykehjem fordi alt det er borte? Har du tenkt på at du kan komme i den situasjonen at du er den eneste igjen av alle du kjenner? Familien er borte, og alle sikkerhetsnett samfunnet Norge har like så? Hva gjør du da? Når ingenting finnes? Pengene dine er slukt i aksjespekulasjon eller såkalt finanskrise, så dem har du ikke. Boligen din har banken inndradd fordi du er blitt arbeidsledig, mot din vilje (som ikke har noen betydning i denne sammenhengen) og du er satt på gata.
Hva gjør du da?
Mulig jeg er banal,
men jeg drømmer fortsatt om et verdenssamfunn hvor menneskene blir flinkere til å ta vare på hverandre....
Synnøve Sætrum
