"Alone" by Edgar Allan Poe

ALENE

Foto: Synnøve Sætrum

 

Chiang Mai morgen eller kveld er jeg alene i den krystallklare kjørlige lufta. Drag av Norge om sommeren. Hjemlengsel? Ikke akkurat, men det gjemmer ikke min viten om hvor jeg kommer fra. Likevel hender det mer enn en gang i løpet av ei ukes tid at jeg lengter etter å dele erfaringer.På egenhånd er det ikke gitt at man finner egnet samtalepartner, og i alle fall ikke her i Asia. Det er så som så med engelskkunnskapene til folk, og derfor begrenser det seg. Dybde forutsetter språk.

I spisesalen hadde verdensdelsen's innbyggere bobblejakker på denne søndags morgenen. Å trekke det vel langt for nordlendingen i meg, men lell. Må innrømme jeg frøys da jeg satt i tuk-tuk-en hjem fra søndagsmarkedet ved halv ni tiden i kveld. Utenfor på trappa viste gradestokken bare fjorten, så det er ikke det minstre rart jeg hutret. Har ikke sittet på balkongen i kveld. Hoppa rett i langarma og tjukk bomull forneden. Har vandra og vandra sammen med tusener av andre i "Sunday walking street". Har drevet med pruting og fått anskaffet noen asiatiske finurligheter jeg har tenkt dryppe på noen. Er så barnslig jeg at det er morsomt med gaver enten en gir eller får.

 

 Språkene som snakkes rundt meg er meningsbærende for millioner. For meg er de helt uforståelige, men jeg hører melodiene i dem, og kan skille en thai, en kineser eller japaner fra hverandre. Jeg kan til og med høre forskjell på dialektene her i Thailand, uten å begripe et kvidder av ordene.

Akkurat det kan til tider være ei lise. Den handler om at man får god tid til refleksjoner rundt sitt eget. Andre ganger er det ensomheten som preger meg alene på ferie. Ikke at noe blir utålelig. Men det er nå en gang sånn at delt glede er dobbel glede, og delt sorg er halv sorg...

 

 I går satt jeg på ei stråmatte i Chiang Mai's offentlige park. I posen( ja for all mat som kjøpes fra noen med trillende servering får en med i en eller flere)hadde jeg to kyllingbein på pinne, samt litt klebrig ris. Ved siden av meg satt ei thailandsk dame. Hun pekte på kyllingen og sa noe. Jeg ga henne det ene beinet. "Kat pun kaaa", sa hun(forøvrig en av de to frasene jeg begiper; tusen takk) og tok imot. Men, fortsatte med å si noe og peke på kyllingbeinet. Åhhhhhhh, noen ganger er jeg utrolig treg. Lenge om langt gikk det opp for meg at hun forsøkte lære meg hva grillet kyllingbein heter på thai. Jeg gjentok mange ganger, og så lo vi. Kyllingen gikk ned på høykant. Den var god og mør. Etter det la jeg meg på siden og var borte en liten halvtime. Våknet av at det gikk mot solnedgang, og gresset begynte bli rått. Dama var gått, og selvsagt hadde jeg glemt det thailandske ordet. Det blir for komplisert. Men, jeg har lovet meg selv at skal jeg være her i landet en lengre periode en gang i livet, så skal jeg gå på kurs og lære meg enkelt konversasjon. Basta!

 

Seinsøndagkveld i skrivende øyeblikk. Skal sporenstruksen sove litt mer før morgendagens turer begynner. Aller først skal jeg gå til Warrot Market, eller Chiang Mai's Chinatown...

Jeg har etter hvert skrevet ei liste som omhandler te, og en del andre småtterier som pr. nu er hemmeligheter. Shoppe litt presanger med andre ord.

Det har jeg forsåvidt gjort i kveld også, og synes det er fornøyelig.

 

 

Akkurat her jeg ligger på magen i senga har jeg snakka med mamma  på Skype, og det var koselig.

Dessuten har jeg fått skrevet en epost til VENNEN og sendt noen fotografier.

Så føles det ikke så ensomt og jeg kan sovne med tanker om de menneskene som betyr mye for meg.

 

Chiang Mai,

søndag 13 januar 13.

 

Synnøve Sætrum