TOK SEN

Foto: Synnøve Sætrum

 

Altså Tok Sen, ikke tosken... ;-)

I det følgende skal tenker jeg etter fattig evne forsøke formidle noe jeg ikke hadde fantasi til å tro jeg skulle. Det handler om ny innsikt og uten å ane det ble tatt til et sted i meg selv jeg til nå i mitt enogfemtiende år ikke hadde vært. Jeg har både lest og hørt om lignende erfaringer, men de har ikke vært mine. Jeg tenker mine forsøk har vært mange, og jeg har prøvd mye for å finne sinnsro, og samtidig utvide de indre perspektivene. Resultatet har stort sett vært fiasko.

 

Kan hende har jeg en egen evne til å søke enden av regnbuen etter drømmene.

Se utover, i stedet for innover.

Men, jeg øver meg, hver eneste dag på å kikke inn.
Det er gått et lite tiår siden jeg begynte aktivt med den sporten.

Poenget er å finne ut hva jeg selv gjør som stenger for indre harmoni og kjærlighet.

 Det går sakte framover.

Utlært og ferdig håper jeg aldri jeg blir.
Bare på å fortsette.
Erkjenne og erkjenne enda mer.

Øve og øve og øve.

Så stresset og forknytt har jeg til tider vært, at "prosjektet" er nok for et helt liv.

Hva andre mennesker søker og lengter etter, dypest sett, kan jeg ikke vite.

Siden vi menneskene både er grunnleggende like og ulike.
Det jeg synes swinger i en roman f. eks kan føre en annen nærmest til brekninger.
Fargene jeg elsker er for andre motbydelige.
Musikken jeg digger ville en annen aldri finne på å ta inn i sin samling.
Filmene jeg koser meg glugg over på kino finner andre under pari.
Konserter og teater like så.
Og så videre og så videre og så videre...

 Noe av livets søken for undertegnede er å greie slappe helt av, siden jeg lett bærer med meg unødvendig stress. Hvorfor jeg ble så var for enkelte sider ved tilværelsen, og oppfatter dem veldig veldig stressende har jeg ikke svaret på. Mange ganger ønsker jeg meg inderlig det, selvsagt. Dessverre handler det ikke om en av eller på-knapp.
Det sier seg vel selv at indre og ytre spenninger til tider er belastende både for fysikk og psyke.

Siden jeg til tider synes jeg sjøl er litt for mye av det meste søker jeg indre og ytre ro og harmoni.
Ved sjels år og alder, som jeg kommet til er jeg blitt flinkere til å ta vare på de menneskene som gjør og vil meg godt i livet. Tiden er for kort til de andre. Refleksjonene rundt akkurat det handler om å ha utlevert noe som slett ikke varer evig. Det kan være slutt før jeg får sagt kake. Så når jeg i en alder av fylte femti opplever mennesker som krangler og slåss, lager intriger og styr. Er ufine og slemme da bakker jeg vekk. Jeg fatter slett og rett ikke vitsen. Nå snakker jeg ikke om det menneskelige, at man tråkker i salaten og gjør noe eller noen forkjært uten å mene det.
Det jeg tenker på er folk som går manipulerer og herjer for å lage ustemning.
Sånt blir jeg til tider stresset av.
Kan ikke ha det....
 

 

Vel...
Forleden dag gjorde snutten av en samtale med en tilfeleldig forbipasserende meg oppmerksom på terapautisk massasje i Chiang Mai. Jeg dro dit sporenstruksen, og møtte ei vennlig dame som intervjuet meg lett om mine helsemessige utfordringer "all over the place"...
Etter det jeg fortalte foreslo hun ei behandling, og jeg fikk time dagen etter.

I går ettermiddag hadde jeg mitt første møte med den eldgamle metoden Tok Sen.

Jeg kjenner alt for lite til bakgrunnen og opprinnelig bruksområde, men finner en del når jeg googler.

 

Jeg siterer:

 

"Tok Sen is a technique developed in the Chiang Mai region employed by farmers and others involved in physically taxing employment. The usual tools are a simple stick and wooden hammer. The stick end is placed over the tight muscle (or sen lines) and rythmic percussions are performed causing deep but safe vibrations to transmit through muscle tissues. This is a very quick way to release muscle knots and create overall relaxation."

 

Jeg leser videre om bruken på det moderne mennesket, altså moa...
Tok Sen forbedrer de organiske og metaboliske funksjonene i kroppen.
Den stimulerer vital energi, harmoniserer nervesystemet.
Videre balanserer den forholdet kropp - sinn.

Som om ikke det er nok fører behandlingen til dyp avslapping og velvære.

Som krona på verket elimineres stress, samtidig som den roer ned sinnet og musklene.

 

Jeg tror ikke det organiske og metabolismen endrer seg bare med ei behandling(det må nok mer til). Men, jeg har likevel tenk å ta så mange jeg har mulighet til før jeg reiser hjem igjen.

  Ett og annet kan jeg si.
Ut av to timers behandling kom jeg forundret/forandret, og så avslappet(les også lykkelig) jeg ikke kan huske å ha vært på mange mange mange år.
Mens jeg lå på matta og fikk behandling ble jeg av rytmen fra trehammeren tatt til et sted inne i meg selv hvor det bare finnes harmoni. Det var akkurat som det de som ufører det lover.
Plutselig har jeg en helt ny og ukjent erfaring med hva det vil si å være avslappet.
Total balanse mellom kropp og sinn.
Alt stress rant av meg før første kne var nådd.
Jeg innbiller meg det må være noe som ligner transe.
Eller i alle fall dyp dyp meditasjon. Endelig tenker jeg.
Endelig. Ny sjelsettende innsikt.
Kanskje finnes egentlig ikke ordene for det som skjedde.
Jeg vet ikke.
Noe er ordløst, men det er!

Jeg ble på underlig vis tatt inn i det dypet av meg selv som bare rommer hvile.

Sinnet ble stille og kroppen slappet av på en for meg ukjent måte.

Fantastisk var det, og helt annerledes enn noe jeg i fantasien har kunnet forestille meg.

Etterpå ble jeg sittende ganske lenge i en stol og bare smile og smile og smile.
Jeg smiler ennå bare jeg tenker på det, og gleder meg til neste gang som ikke er om så mange dager.
Tok Sen gjorde det utrolige for "tosken" som stadig jager etter ro på steder og i situasjoner som ikke gir det hun søker.....

Derfor skulle jeg til Chiang Mai, tenker jeg nå.
Møtet med Tok Sen ble milepæl med stor M i mi indre reise.

 

Ha en god dag der ute...

 

Synnøve Sætrum

 

 

 

 Jeg fant blant mange andre videoer disse på You-tube,

og har selvsagt ingen rettigheter til dem.