17 mars 2013

Om å eksponere seg....


Foto: Synnøve Sætrum
 
 
-Fritt valg hva man velger å koke suppe på, eller eksponere seg for som voksent menneske.
 
Kommentaren kom ikke fra meg, men den har festet seg. Som så mye som er blitt sagt og tenkt siste ukene. Jeg eksponerte for eksempel kroppen for nok en runde med snøskuffa i dag. Mosjon er en bra ting å utsette seg for. Helst ville jeg vel til tider at all trim skulle foregått helt andre steder på en søndag, men min ønsketenkning slår langt fra alltid til. Så da må jeg bare finne meg i at skuldra ble så vond som den ble. Nå har jeg tilført kroppen firehundre milligram ibuprofen, og verken er nesten borte. Hva det stoffet har som negativ effekt vet jeg ikke. Leser ikke pakningsvedleggene siden de jeg har akkurat nå er på thai. Dessuten har jeg nydt min lavkarbosuppe i fred og ro. Innsida roper antakelig "hurra" for den, og jeg satser på at ovasjonene kommer enda sterkere ved neste møte med vekta. Det krever sin kvinne å holde dietten. Ingen skal fortelle meg at store kostholdsendringer kommer seilende på ei fjøl. Mange runder, og mye alvorsprat med meg selv må til. For den som ikke synes mat er noe spesielt, er sikkert ikke dette noe å ta på vei for. Men, jeg elsker mat og kjærligheten er dyp når det gjelder kokkelering. Det er mang slags kjærlighet, og mang slags eksponeringer.
 
I uka som gikk har jeg lest bloggen "Om å pule seg til en ungeskokk", som jeg synes treffer spikeren på hodet når det gjelder så mangt. Jeg har lest kommentarfeltene i etterfølgelsen også. Faktisk er der noe vettugt med, men også mye jeg ikke begriper folk kan få seg til å si. Det er noe med menneskefiendtligheten, eller ordbruken om medmennesker som får meg til å grøsse. Og, jeg innrømmer igjen at her på Ytringsstedet har jeg kastet inn håndkleet for lenge siden. Orker ikke utsette meg for alskens hatkommentarer så jeg har stengt muligheten for å skrive fritt under hver enkel blogg. Faktisk så gjør det noe med meg å motta hatmeldinger fra anonyme mennesker der ute. Ikke at det har vært så mange av dem, men likevel. Jeg undrer meg over hvem de er alle disse som er så sinte. Hva er det de er så arge for? Hva er det som går dem så til de grader i mot egentlig?
For noe må det jo være når en klarer oppvise kvinnehat, innvandrerhat, homohets, jødehat, demokratihat og i det hele tatt helt hemningsløst hat. Når en setter på sensur på kommentarfeltet betyr det ikke å stikke hode i sanda, eller nekte anerkjennelse av det som foregår. Bare at ja, jeg har lest, og forstått hva jeg føler. Egne følelser skal man både ta på alvor og ta hensyn til. I alle anliggende.
 Fint er det at jeg noen steder kan velge hva jeg utsetter dem for.
 
- Fritt valg hva man velger å eksopnere seg for, eller koke suppe på som voksent menneske !
 
Synnøve Sætrum