15 april 2013

K O N T A K T A N N O N S E R

 
Singel ja.
 Singel høres mye bedre ut enn enslig.
Enslig assosieres fort til ensom. Ensomhet er knyttet til tabuer.
Tabuer til det som for enhver pris må feies under teppet. Som om det var noe skammelig klistret til det. Skal man snakke om skam forutsetter det antakelig at mennesket betraktes som syndig i utgangspunktet. Arvesynden og skammen og alt det der.
Det blir for snevert, for søkt. 
Mennesket er menneskelig, og der stopper det kanskje.
Den som lever sitt liv enkeltstående er ikke nødvendigvis skjærende ensom alle dager. 
Et og annet døgn, en og annen time er alle eksistensielt ensomme.
Hvem har ikke i løpet av et liv opplevd der ingen- er- glad- i -meg- og- jeg- har- ingen- og- så- videre - måten?Selvmedlidenhet minner det om, men er det egentlig det?
Teori og empiri, går det i hop når man snakker om eksistensiell ensomhet eller bare væren i livet som det er? Slik framstår det... Følger du?
 
For det aller meste har man mer enn nok med å være. Være eller ikke være er spørsmålet.
Takk abstraksjonene for din relativt standhaftige livsinnstilling.
For dine hverdager, dine verdier å leve etter, og ditt store sultne livsmot. Realitetene på tross...

Ensomhet er tabu. Hvorfor er det det egentlig?
Det er jo så mange ensomme mennesker i Norge og i verden?
Akkurat det kan ikke tilbakevises.
Teori og empiri henger godt i hop.

Tabuene skal vi som kjent ikke snakke om her i Norge.
Siden de da kan komme til ikke å være tabu mer.
Hva skulle vi i så fall stilltiende feie under teppene?
Her handler det jo tross alt om å holde hendene godt over dyna, og kun drømme godt og vått.
Om en har flaks. Den som sover synder jo ikke, som kjent.

 I dagens roman står at en dag skal det skje at kristenfolket slutter definere menneskelighet som synd. Mullaene skal slutte å mulle, og Israel stoppe annekteringen av palestinernes land.
Som om ikke det er nok skal flettefyrer slutte dunke hodet i muren.
De monoteistiske religionene skal få dødsstøtet, og det med humor.
Det er med andre ord fullt mulig å betrakte virkeligheten fra ikke-konvensjonelle synsvinkler.
Paradigmet er ikke bare ett.

 Jo, for det må jo ta slutt med denne fiendtligheten, intoleransen og krigingen.
En gang.
Før eller siden må den fredelige sameksistensen vinne, og menneskeheten leve i harmoni...
Ikke sant?
Utopier? Større ting har skjedd før. Tenk bare på oppfinnelsen av plogen og hjulet...
 
Det kommer an på paradigmer og definisjoner sier du.
Definisjoner?
Begreper?
Teori og empiri!
Ikke sant?
Hvordan forholder den seg egentlig denne greia mellom teori og empiri?
Sånn i mitt eller ditt liv?
Akkurat nå?
 
Enhver kan  bare gjøre greie for sitt.
Sitter her med så tjukke lester (les ullsokker) at en kunne mistenkes for å ha fått "kalde føtter".
Slikt kan man som kjent enten få av en invitt eller femten som en brått ikke vil eller kan innfri.
Eller så har en bare hatt for tynt skotøy eller blitt ufrivillig søkkvåt på beina. Slikt straffer seg.
Eventuelt er en bruker av diverse medikamenter som gjør tottittene mindre tempererte enn godt er. 
For den ene handler det om de to siste, den andre de to første.  

Noen steder glimrer beilerne med sitt fravær. De iskalde tærne skyldes noe annet enn blomsterbukettenes glimmer med sitt fravær. 
  Hvor er alle blomster hen?
-Gi meg en blomst mens jeg ennå evner kjenne føttene mine! S
likt kan skrikes ut mot nattemørket uten at det gjør noen forskjell til eller fra.
Ønsk i den ene og skrik i den andre så skal du se hvor mange...osv..
 
-Sett inn en kontaktannonse da, sier du!
-Gjør noe selv, du velger selv.
Så frimodig er du der du sitter.
Som om noen vet noe om hva du har gjort eller ikke har gjort.
Ja, hva vet du egentlig om det?
Hva vet du om \fordums slit og strev med kontaktannonser publisert på "Finn en venn", eller "Nettby", eller "Sukker" ,eller "Match" eller "Møteplassen" ?
Eller det riktig gamle "Noen som passer for meg"?
Stedene har mange navn, enten de er kjære eller ukjære.
 
-Gevinstene må komme !
Ja, jammen sa han det kameraten.
Han som hadde teorien om at det du ønsker deg nok det kommer til deg.
Er usikker på sannhetsgehalten i det jeg da.
Avstanden mellom teori og empiri synes i denne sammenhengen større enn kvantespranget.
 
Å ta kontakt fører ikke nødvendigvis til noe som helst...
Kanskje det handler det slett ikke om at hver og en ikke gjør meg flid med dem.
Men, derimot om at det er måte på hvor billig en skal selge seg til den som ikke anstrenger seg i det hele tatt. Nittiåtte av hundre ganger tenker du: Er det mulig? Er dette uanstrengte lavmålet mulig.
Teori og empiri har ofte forsvinnende lite til felles ...
Mennesket er ikke en profil eller en blogg.
Mennesket er ikke en redigert virkelighet.
Et menneske, er et menneske , er et menneske.
 
Moralen er:
Kontaktannonser fører sjelden til endring av singelstatus.
 
Synnøve Sætrum
 
 
 
 
 
 
 

I N G E N T I N G

"Hvis man aldri forteller sannheten, er man praktisk talt like trygg som en ærlig mann som aldri ser et usant ord "
(Norman Mailer)
 
 
du er gått og jeg er nummen
aldri kunne glemme
brukt
alt som kunne hende har hendt
hendene valne utenfor kroppen
betraktende over det som
har låst seg og ikke er til å få opp igjen
kjølig følelsesløs
alle dager
til
det er over

å ta knekken på det er utenfor rekkevidde
for dette hadde jeg ikke noen gang forstått
jeg skulle aldri kunne gi ordene
bare gå fra å være alt til ingenting

Synnøve Sætrum


 

 


Mandag 15. april 2013

 
 
Halv to natt til mandag.
Helga er over. 
Selv om jeg er uførepensjonist og ikke tilknyttet noe annet enn det jeg finner på selv har jeg ingen problemer med å skille mellom hverdag og helg.
Vanligvis sover jeg fra lenge før midnatt og står opp tidlig om morgenen.
Dagen begynner med å orientere seg om det som skjer i verden gjerne med kaffe ved siden av.
Siden spiser jeg litt(noen ganger mye), og så er det skrivestund. Som aller oftest.
En veldig rolig innfallsvinkel til dagene. Ikke noe stress. Jeg takler stress svært dårlig.
Det er en av grunnene til situasjonen jeg er i. Noen ganger skulle jeg selvsagt ønsket at jeg kunne gå et eller annet sted, til et eller annet fellesskap hvor jeg i det minste kunne få brukt noen av de kreative evnene jeg har. Sånn litt utpå dagen. Morgentimene med ro er blitt hellige. 
Forutsetningen for den gode tilværelsen.
 Kanskje finnes slikt i Kristiansand også uten at jeg har fått det med meg.
Jo, det tenker jeg på innimellom.
Jeg kan jo fortsatt tenke, lese, skrive og være noe for noen.
Uførepensjon er jo ikke lik nada eller total tomhet på innsida.
Her finnes plenty med erfaringer, og mye å gi.
 
Det har vært ei helg med solskinn i to dager. Hakket løs på ismassene har jeg, og fått trent kroppen over spaden. Svett og sliten både på fredag og lørdag. Rolig helg med romaner, montering av et større lappeteppe, og litt tv på søndagskvelden. Både norsk og engelsk drama greier holde meg våken. Unntakene bekrefter alltid regelen.
 
Altså sitter jeg her pip våken midt på natta. Melodier, stearinlys og kaffe. 
 Det er en glede når tærne blir til is mens resten av kroppen kjennes klam av svette.
Snurre rundt og rundt. Finne ei pute til. Forsøke finne ei god stilling. Sovne fra det. Ikke f...
 Nei betyr nei.
Hodet sier surr, surr, surr.
Vri, vri, vri... Etter en times tid griper erfaringene inn og får meg til å kapitulere.
Takker abstraksjonene for at jeg kan det, finner tøfflusene. Mer skal det ikke til for å glemme tumletanker og nattevåk. Selvsagt er det noe med at nettene primært er til for søvn. Det er ikke det. Men altså skal jeg jo likevel ikke rekke noe når fuglene setter på sangen og dagslyset sniker seg ut av sekken. Noen ganger må jeg snu på flisa og ta morgengledene først som sist.
 
Synnøve Sætrum