27 juli 2013

A FREAK OF NATURE . . .

 
 
 
 
Jo en er så mangt og meget, og også "a freak of nature".
En kan være eller ligne på både det andre og ene. Gjøre inntrykk, skape forventninger eller bare skygge forbi i mengden. Virkeligheten etter fylte femti er så ymse, men også sånn. Ei enda eldre venninne betrakter tilværelsen etter femti som utradert. Ikke er hun sex-objekt lenger. Det er nå så, men at man ikke er kjærlighetsobjekt er sårere later det til. Vi lever i et land som dyrker ungdom, det ytre og det materielle. Når en ikke er helt ung lenger og heller ikke er så opptatt av det ytre og materielle blir det lett litt krøll. Forventningene til livet blir for små for mange.For det er et faktum at ungdommen er en saga blott, det ytre preges av tyngdekraften og det materielle er ikke så stort. Noen drikker tilsynelatende av ungdomskilden under kirurgens kniv. Er det verdig aldring? Jeg bare spør, og er ikke sikker på svaret. Det er et privilegium å ikke vite alt.
Godt å komme til kort innimellom, og være takknemlig for at man ikke må ha fasit. Noen spørsmål har ingen. Betraktninger kan ha verdi nok i seg selv.
 
 
Det må handle om mer, om noe annet.
Mange av oss ser forbi ytre staffasjer hele livet. Ikke sant?
Og også i tiden med "markedsverdi".
 Single damer med fem tiår på kroppen er vakre, kloke og selvstendige.
Liker sensualiteten sin, og har mye å gi.
Markerte trekk og lette rynker er vakkert sier nå jeg.
Hvor står det egentlig at vi ikke er noe å ha?
Vi har et hav å øse av, et Ocean å tilby.
I positiv forstand.
En liten smule alternativ og annerledes vurderende hva verdier angår.
Jo det er fortsatt noen som går for det kollektive framfor individet, og det store i det lille.
En må ikke frekventere luksushoteller, svindyre spa og baderom hinsides vettet for oppnåelse av lykken. Fattigkvinnstrøst? Nei og atter nei og nei!
 
 Det hele kan handle om noe så enkelt som å dele et enkelt måltid.
Fersk pasta med kylling og rosenkål er snadder. Helt sant.
Hiv på en klatt rømme og det hele blir supert.
Grovt pepper som prikken over det sterke paprikapulveret.
Skal ikke glemme nevne soppen, rødløken og purren.
Den orientalsk orienterte slenger på noen fedd hvitløk og det hele framstår perfekt.
Jordbær med krem til dessert hører med.
Kanskje en espresso fra kaffemaskinen.
Afrodisiakuma kan være så mangt. 
Prøv det neste gang du har planer om enda en dessert...
 Sommerkveldsmiddag som metter og vugger til køys.
Faktisk er det slik at et glass Pepsi Max med is og lime topper kvelden.
Alkohol er ikke alltid et must for amorøse strenger,heller tvert i mot...
Noen av oss står over og lever utmerket med det.
Ser det meste de fleste glir forbi.
Tror hva du vil, men sånn er det.
For det handler om å ikke la seg stoppe av indre rammer, men strekke seg utover grensene sine.
Hver eneste dag slett og rett. Være vert og vertinne for seg selv og andre i si egen lille boble.
Spinne kokongen for så å springe ut som den fargerike sommerfuglen du er ment å være ;
A freak of nature !



 
 
NATTA...

LEFT OUTSIDE ALONE


PARADIGMER...

 

Hei jorda, sett fra Saturn den bitte lille lysende prikken i verdensrommet.
Den lille og store grønne kloden.
Vi som er her lever og puster i lysglimtet mellom to evigheter.
Livet er godt i det perspektivet også. God morgen Norge, Tyskland, USA og Ukraina. 
Nittini på telleverket i løpet av denne dagen, i overfor nevnte land. Hvorfor Ukraina og USA ? Handler det om overvåkning siden dette er tilknyttet en google-konto? 
Man lurer jo en smule i disse dager. Det handler slett ikke om paranoia eller konspirasjonstenkning. Den som leser nyheter har da fått med seg spionanklager og flyplassdramatikk.
Et lite apropos er at : Snowden blir foreslått som kandidat til Nobels Fredspris.




Vel: Jeg har ingen hemmelig agenda, oppfordrer ikke til noe som helst, og er fredelig.
Noe påfallende er det likevel at her er så utrolig mange oppslag i USA uten en eneste amerikansk lydende kommentar. Jo og ja, jeg tror i grunnen ikke jeg er egnet for overvåkning, men du skjønner kanskje leken med tanken. Jeg innser min begrensning og skjønner dette er langt ut.

 Bloggens pris det, men den er jo frivillig lesning, som alt her i universet. Skrivende seine morgen etter blodig natt i Egypt er jeg helt sekundær. Det er skummelt når militæret begynner skyte på demonstranter, dreper og skader utallige. Opptreden som tilkommer militærdiktaturer, ikke sant? Maktmisbruk er det også. Demokratisk er det i alle fall ikke. Siden jeg har vært med på en og annen fredelig meningsytring i gatene gjennom mine femti år virker ennå fantasien til et visst punkt. Hvem som sier hva om hvordan går ut på et så lenge meninger ytres fredelig. (Og nei, jeg har ikke totalinformasjon og oversikt. Men, slik framstår saker og ting akkurat her og nå:) I tillegg har jeg kikket på togavsporing, og kan ikke forestille meg hvordan det måtte være inni der.
Kun at det må være helvete, hva nå enn det er.



Like lite som presise definisjoner av virkeligheten finnes er monopol på paradigmer gangbart. 
Man kan søke å oppleve virkeligheten med objektivt blikk.
Det er bare det at objektiviteten antakelig ikke finnes.
Menneskene søker objektivitet og det er et paradoks.
For er den mulig sett sånn fra et menneskelig ståsted? 
Ingen kan leve helt i vakuum, enten det dreier seg om voldsbruk, ulykker eller en kjærlighetsrelasjon. De involverte er, hvordan man enn vrir på det, vanlige mennesker med menneskelige drømmer og behov.Handler ikke alt sånn ytterst sett om nå med egen eksistens i senit?
Utlegninger og argumentasjon for et allment gyldig svar følger ikke.
Studier i nordisk litteratur, filosofi, statsvitenskap, sosiologi eller pedagogikk kjennes ikke nok for å trekke bombastiske slutninger, eller sette to strek. 
Men forresten: Gratulerer med 70-årsdagen Mick J...



Innser at jeg har skrevet meg en smule vekk og dermed bare må karre meg videre til det egentlige denne lørdags formiddagen.Jeg sitter i den samme stolen hvor jeg i går kveld satt og følte meg som den singleste dama på kloden. I dag blir det pappen og meg. Været er lettskyet og det passer fint å få gjort noe med det som skal komme om ikke så lenge. Spennende veier i sikte, og nå er jeg godt i gang med singelhelga. Bagateller, bagateller mens radioreporteren melder om at dødstallene stadig stiger og blodet flyter i Kairo. Ja, og her sitter altså jeg og mitt eneste problem er hvor jeg skal sette de fylte kassene. Som om her ikke er kvadrat til det også hvis jeg bare tar i bruk litt praktiske sider.
For jeg har dem også når jeg bare får tenkt meg om. Når det gjelder forholdene er hjemme er det i dag snakk om båtkollisjon ved Kragerø, og underernærte sykehjemspasienter. Ikke noe særlig å høre om mat av så elendig kvalitet at en frisk aldri ville spist den. Det er så mye jeg ikke forstår når det gjelder helsevesenet, men jeg forstår såpass at det slett ikke kommer til å bli bedre med H og FRP til å styre. Da blir det helsevesen kun for de rike. Ingenting tilsier at kapitalhungrige pamper noen gang har tatt hensyn til vanlige mennesker. Særlig ikke de som ligger nede fra før og ikke kan protestere.
 
 


 Jo, det er lørdag blitt...
Lørdag med sol og skyer, sol og skyer.
Som sagt så sitter jeg i stolen og føler meg levende, engasjert, forventningsfull, mett og litt varm.
Telysene er for lengst brent ned i takt med støyen fra svensk tv2.
Reklamen for kyllingvinger og grillmat er stilnet, og tusen millioner takk for det. 
Fredags ettermiddag og tidlig kveld var jeg slett ikke alene. Singel er ikke lik ensom.
Fiskesuppe hos Sørensen, og konsert med "She La" utenfor Kilden. Venner, gode venner.
Gode stemmer, rolige litt smektende toner over musikkanlegget. Hadde sofaen min stått der ville jeg sovnet. Det var varmt som under helt andre himmelstrøk der inne ved glassveggen der jeg satt.
Hakket før jeg klagde over manglende skygge, da jeg tok meg å tenke: Jeg blir hva jeg tenker... 
Du har da erfaring i lange baner med slike temperaturer Synnøve. Og, det tok ikke så lang tid før jeg taklet varmen. Tok bare inn litt mer vann, og så koste jeg meg med konserten.
Man har da vært ved Egeer- og Stillehavet i månedsvis i strekk.
Vi ble sittende, og fikk med oss alt.
Det var i går og ikke i dag. I dag skal jeg straks reise meg.
Fortsette å telle mine eiendeler og dager.
Jeg gleder meg til å reise igjen. Fryder meg over tanken på det som skal komme.
Det er utrolig godt å kunne si ja til egen helse med verdighet.
 
Resten av dagen blir som den blir. Skaper seg selv som den ofte gjør.
Kanskje reflekterer jeg litt rundt det kulturelle tilbud i Kristiansand...
For har ikke alt endret seg på den fronten de siste ti årene?
Eller er det bare jeg som har skiftet paradigme?
 
Synnøve Sætrum