Selvportrett... Hadde glemt håret i går kveld.. og da går det sånn. Foto: Synnøve Sætrum
"Tropical Depression" lød værmeldingen for torsdag og fredag ved inngangen til denne uka. Rød skrift som nå er forandret til den sort. Det betyr vel at uværet jeg trodde skulle ramme her er avblåst. Tordenvær og nedbør i store mengder er dog meldt, så det blir ikke noe strandliv den dagen. Ikke i dag heller forresten. Jeg våknet tidlig i disen. Har vært på balkongen noen timer, hatt kaffe og det andre. Slappet av og kost meg riktig godt. Nå er jeg søvnig igjen og skal ha en lur før dagen fortsetter. Ikke fordi her herjer noen depresjon, men jeg kjenner meg søvnig.
Var oppe til over ett i natt. Noe som slett ikke er likt meg.
Det har vært så deilige temperaturer siste dagene på grunn av all vinden. Får en indre ro og lyst til å sitte på balkongen. Ytre påvirker det indre, sånn er det nå bare.
Å reise langt vekk er alle de annerledes opplevelsene. Refleksjonene rundt dem. Forståelse og misforståelse. Samtidig som en møter seg selv så til de grader. Noen ganger i døra.
Tidlig morgen i skarpt lys. Foto: Synnøve Sætrum
Om det kommer ekstremt lavtrykk eller ikke:
Jeg har det godt. Nei mer enn godt. Har det suverent, førsteklasses herlig. Takknemligheten er gjest denne dagen også. Så heldig er jeg.I grunnen var det bare den lille reisesnutten jeg ville formidle.
Og så ja: I påvente av mitt avanserte kamera som fortsatt er under veis fra verksted kjøpte jeg et lite veldig billig for ventetida... Derfor disse sjølportrettene. Vanskelige greier det. Skulle vært noen retursjerings- og slettknapper. Foryngelseslys kanskje. Men, det er det ikke og jeg er den jeg er. Om enn noen synes jeg burde ta både øyelokk og nesa. Ikke meg det som tenker på sangen:
Vær glad i den nesa du har!
Ha god onsdag.
Synnøve Sætrum
