28 november 2013

FRA KARON TIL KATA BEACH....





Eier du mer enn ni ting så... osv.  Foto: Synnøve Sætrum
Jeg fraskriver meg ikke feministen i meg, ikke på noe vis.
Hun er høyst levende alle dager. 
Likevel er det min livserfaring og kunnskap at single kvinner og menn har ulik atferd.
Kvinner, i alle fall av den sorten jeg tilhører, kan legge alle legemlige behov til side så lenge standen er som den er. Jeg observerer at menn i samme stand, i alle fall her omkring, ikke har den evnen.
Ta en tur på bar i Thailand om du ikke forstår hva jeg mener...
Jeg er svært praktisk når jeg får tenkt meg om. Alt går. Foto: Synnøve Sætrum
Å være singel dame i sin beste alder betyr ikke at man ikke er i stand til å tenke koffert.
I flere betydninger. Akkurat i går var det ikke sanseligheten i fokus. En liten utfordring er det når alt man eier og drar skal ned i den. Jeg hadde bestemt meg for å reise veldig "light". Akk og akk så har likevel en tendens til å balle på seg(se illustrasjonsfoto over)...
 Det kan kjennes ut som den har si vekt i gull, men stort sett handler det om klær og nødvendighetsremedier av diverse slag. Jeg pakker ut, har heimen min akkurat der jeg er i øyeblikket. I går pakket jeg ned, og reiste videre. Kofferttenkningen fungerte, sagt på litt annet vis.
Utsikt fra balkongen. Foto: Synnøve S.

Et stykke tid utpå gårsdagen landet jeg i singeltilværelsen ( som jeg kjenner som min egen bukselomme) ved Kata Beach.Den norske ambassadens råd er å holde seg unna store folkemengder i disse dagene, så da utsatte jeg turen til Bangkok litt. Siden jeg er på overvintringsferie er det da ingenting som brenner. Så her sitter jeg, og har den første lange trege morgenen på nytt sted. Tredje krus kaffe er på gang. Jeg har hatt grønnsakdrikk, og nå er det soda med is før jeg kapitulerer og går ut etter frokost.Gjestehuset her er utstyrt med store rom og ei ganske myk seng. Som oftest er Thailands senger harde som fjell, så dette er et hederlig unntak. Super nattesøvn er altså blitt meg til del.

Alle dager i Hua Hin og Karon har vært sammen med venner.
Har de første dagene med "bare" meg.
Vel, nå er jeg skrudd sammen slik at det går fint.
Jeg er privilegert og har mye sinnsro under huden.
Ingen motsetning til engasjement og noen ganger skrekkblandet fryd over situasjonen.

Da jeg ankom stedet i går var det bare å hive fra seg. Røkke med seg sarongen og dra til stranda.
Jeg elsker strender de siste par timene før solnedgang. Temperaturen er behagelig og lufta fylles med ei ubetalelig fin stemning.

I den skråninga ved Kata HBR ?   Foto: Synnøve S.

Jeg blir sittende og bare nyte og se.
I går tenkte jeg litt på flere venner som har vært her før meg.
Kanskje har de tenkt noen av de samme tankene om solnedgang ved denne lille fliken av det enorme Stillehavet. Selvsagt kan jeg ikke lese andres tanker eller flytte inn i andres hoder. På den andre siden vet jeg at vi ligner hverandre på så mange vis menneskene.
Når en sitter slik og bare nyter er det i alle fall sikkert at tsunamier og tyfoner er fjernt.
 Nå vet jeg at man skal ha all mulig respekt for havet.
Det har en kraft langt langt større enn et menneske.
 Den som ikke skjønner det er enten ekstremt naiv eller sterkt tungnem. 

I går derimot var idyllen påtakelig. 
Noen dønninger ja, men fult ut til å takle for den som kan svømme og dykke litt.
Jeg er ei sånn, og jeg er evig takknemlig for at mamma og pappa hjalp til med motivasjon for svømming gjennom hele oppveksten i Mosjøen. Svømte som en fisk gjorde jeg til manglende badetemperaturer til tross. Fine strender og svaberg finnes, men vannet er brrrrrrrr.

Likevel: 
Byen midt i Norge hadde en helt utmerket svømmehall for dem som ville benytte seg av tilbudet.
Egentlig kan man bli lett forundret når en reflekterer over at det på den tiden ikke var problematisk med offentlige tilbud. Norge var jo rimelig "fattig" da, mens nå når bedriften går så det koster roper blåbrune politikere om kutt og moderasjon og gudene må hvite hva. Selvsagt ikke når det gjelder skatteletter til de som har så det holder uten å skjems. Pensjonister og enslige og syke derimot... De får skatteskjerpelser! Og gode tilbud for allmuen legges ned på grunn av såkalt pengemangel.
Oi sann, jeg klarer ikke å reise fra tankene mine. Nei.
Greit det. Jeg er meg, og du er deg...



Så er det overskyet torsdag morgen.
Ei doven mygg prøvde seg nettopp under kneet mitt.
Det var det siste den gjorde !
Sodaen er snart tom, og frokostsulten er jeg.
Skal ut og kikke på dette stedet.
Roman og bikini er pakket.
Absolutt alt tilsier en god og fredelig dag ved Kata Beach.

Synnøve Sætrum