05 oktober 2014

PIGADIA OG RHODOS BY... Egeerhavet 2014... Del 1..


EI UKE I PIGADIA PÅ KARPATHOS...

Foto: Synnøve Sætrum

Enkelte og over snittet irriterende ganger må man skrive om det siste først. 
Jeg gjør så godt jeg kan for å komme over all tapt tekst og innrømmer den fulle aksepten sitter langt inne. Som min reisevenninne sa:"Det ligger jo garantert et eller annet sted". Mine evner innenfor teknologien er begrenset. Jeg har søkt det jeg kan, men finner det ikke.

Håper du som leser ikke falt av, for det der var heller enerverende og kjedelige tanker om skriving av blogg. Denne gangen har enten teknologien på bloggen sviktet, eller så er det menneskelig svikt nok en gang.Jeg kan ha kommet i skade for å trykke slett i stedet for lagre den siste gangen. Jeg hadde lagret og lagret trodde jeg, men vekk er mange mange timer tekstarbeid. Grrrrrr.Vel, jeg får ta det om igjen og satse på den blir bedre enn den som svant ut i cyber-evigheten et eller annet sted. For ordens skyld: Jeg har forsøkt finne første del igjen alle tenkelige og utenkelige steder, men nei. Hele greia må gjennom tastaturet på nytt. Så jeg får leve opp til Dylan's velkjente frase om at de(t) siste skal bli de(t) første. 

For de siste to ukene  loffe-eventyr dro vi fra Kos by om Rhodos by videre til Karpathos.
I Pigadia var herberge alt bestilt. Rimelig penge og det så fint ut. Anmeldelsene fra mange mennesker var gode. Vi skulle bo ei uke på "Amarylis furnished studios". Reklamen hadde lovet oss det meste. Vi ble hentet på kaia av en ung mann og fraktet til hotellet hvor vi ble møtt av hyggelige Margarita. Hun viste oss direkte inn på et rom som var mye mindre og uten den hav-utsikten vi ønsket oss. Betalt på forskudd hadde vi også. Etter tumultene i Kos by (omtaler dem  i del 2) klaget vi umiddelbart, og fikk en større leilighet i første etasje. Vi kikket rett inn gjennom kjøkkenvinduet til naboen, og kunne slett ikke agere naken, eller nesten det, på balkongen. Når man har ferie i Egeerhavet er det noe som hører med, ikke sant?

 Merkelige greier det der, men det synes som om når man bestiller via nettet vil de på en eller annen måte prøve seg på å tilby dårligere rom i første omgang. Til tross for at en både har ringt og skrevet  på forhånd. I dette tilfellet handlet det kanskje mest om manglende engelskkunnskaper, men jeg vil nevne det likevel. Det tok to dager før vi var på plass i den leiligheten vi hadde bestilt. Vel og merke uten havutsikten som var ønsket og betalt. Om Amarylis er det å si at damen som driver det er helt nydelig, nesten til å smøre på skiva, men booking.com opererer misvisende. Selvsagt har jeg gitt skriftlig tilbakemelding. Både mens vi var der og under vegs. Margarita gjorde sitt absolutt beste for at vi skulle bli fornøyde, men likevel. Hun vasket klær uten vederlag, foret oss med diverse lokal godis, og var bare så hyggelig på alle måter. Det var så det nesten ble for mye av det gode.
Likevel: Havutsikten finnes kun fra rommene i tredje etasje.
 Boocing.com gir ikke riktige opplysninger.

Pigadia. Foto: Synnøve Sætrum
Kirke Pigadia. Foto: Synnøve Sætrum
Stranda i Pigadia. Foto: Synnøve Sætrum

Jeg likte Pigadia. I det hele tatt var det jeg opplevde av Karpathos rolig og litt gammeldags. Noen eldre kvinner i tradisjonelle klær var det fint å se. Over alt var menneskene hyggelige. De hilser på deg, snakker om hvor du kommer fra, hvor du bor og hvor lenge du skal bli. Fikk positive bifall for at det var over ei uke. Vi ble invitert på kaffe, og vi spiste mye god mat. For den som ikke er helt hundre til beins er det å si at trappene i byen nok kan oppleves vel krevende. Ganske bratt nemlig, og fra Amarylis er det ikke bare 200 m til stranda. Jeg tenker 500 er det korrekte, og en del av disse i bakker og trapper.Kanskje er ikke stranda den fineste i verden, men den var ikke overfylt, og det fantes en fin gresk restaurant midt på. Fine priser, og fin meny for lunsj. Det var i det hele tatt mange gode spisesteder der, og noen av den gammeldagse sorten hvor jeg var på kjøkkenet og pekte. Jeg er ennå utstyrt med rimelig muskuløse bein, kombinert med lettere overvekt hva mageregionen angår. En måned saganaki pluss pluss var utmerket grunn for å gå bakker og trapper på Karpathos. . . Ost er fett. Fett nok. En av dagene tok vi en tur med "Sofia My Love" og fikk sett litt av kysten. Nei, vi fikk slett ikke opplevd fjellbyene, det får være til en annen gang. Havet fikk jeg badet mye i, og nattesøvnen var upåklagelig. Rolig liv i sakte tempo. Perfekt som bare det. Jeg anbefaler uten betenkning øya. 
Jeg reiste derfra uthvilt og veldig fornøyd. Karpathos kan jeg besøke igjen om det skulle passe.

Stup fra Sofia My Love.. Foto: Synnøve Sætrum
Foto: Synnøve Sætrum

På kafe i Pigadia. Foto: Synnøve Sætrum



 RHODOS BY OG ALEXIA PREMIER CITY HOTEL..

DET HYGGELIGE FØRST:

 En "rhodist" vender alltid tilbake til sitt andre hjem. Og, da hoppe-følget mitt foreslo vi kunne avslutte reisen med fem dager i Rhodos by, hadde jeg selvsagt absolutt ingen motforestillinger mot det. Hvorfor skulle jeg?  Jeg kunne lett har reist dit først som sist og vært en måned. Jeg har gjort det før, og kommer sikkert til å gjøre det igjen om forsynet vil det så.I en del av reisebrevene mine har jeg skrevet om solens øy. Da jeg reiste derfra for ei uke siden var det med "på gjensyn" i tanker og blikk. Alltid er det slik at jeg ikke har det minste lyst til å dra derfra.Etter den første stormende forelskelsen er det helt klart for meg at Rhodos er en absolutt favoritt. Følelsene for øya ligner kjærlighet, og det er godt å bli ønsket velkommen "hjem"  av bofaste og andre folk en turist av min type blir kjent med under tiden etter vegen. Jeg treffer alltid noen av de andre "rhodistene":
Hei Siv & Siv, hei Marit, hei Christina, hei Rønaug, hei Elsa og alle andre.
Dere vet alle hvem dere er hver eneste gang. Alltid like hyggelig.

Rhodos sett fra båt. Foto: Synnøve Sætrum

I byen finner jeg fort tilbake til noen gode serveringssteder som for eksempel "Falaffael", G & M, serverer utmerket kaffe, annet drikke og mat. De er slett og rett kjempehyggelige mennesker, og jeg slapper helt av der. Ikke no tull. "Velkommen hjem enda en gang, og Gud velsigne deg", sier de. Det kjennes alltid like godt. Når jeg tråkker inn på for eksempel NW treffer jeg nesten uten unntak greske venner. Noen har jeg vært  har jeg feiret påske med, opplevd store middager, vært på lange bilturer med, hatt gode diskusjoner og så videre. Mennesker som bor i solskinns-paradiset mitt hele året. De som kjenner stedet uten turistene, og som også har vist meg spøkelsesbyene om vinteren. På spørsmål om det skuffet meg kunne jeg ikke svare ja. Jeg var nemlig ikke det, men opplevde det annerledes. Er vant til vinter som er mye kjøligere, enn den som finnes der. Ok, her er ikke så høy luftfuktighet, men vinter er nå en gang vinter enten det er der eller her. Hellas er langt fra tropene, selv om sommeren er lang og varm.

Uansett så var det september denne gangen. Jeg har aldri vært i Rhodos by for så kort tid før, og kjente jeg fikk lett panikk.Vil jo helst være og være og være der, selv om jeg kom rett ut av drøye tre uker på andre greske øyer. Når sant skal sies kunne jeg nok finne på å bo på Rhodos for en lengre periode den dagen jeg bare finner et egnet sted å leie. Det er godt å være stamgjest på Rhodos.

Rhodos. Foto: Synnøve Sætrum

Barer og skjenkesteder kan jeg ikke beskrive siden det er utenfor min interesse.
Jeg søker tross alt å berike min sjel. Skjønner?
Fyll har jeg ikke sansen for eller finsk: "Satan perkele, Synnøve, ta nå en skål med oss!"
 Utgreiinger på finsk-svensk-engelsk om melankolien og "førr mycket brennevin, for perkele" minner om finsk fjernsynsteater. Den norske er like lite sjarmerende, eller den svenske, engelske, polske, tyske, russiske eller amerikanske osv...

Tsambika. Foto: Synnøve Sætrum

Rhodos handler om mat, sol og hav. Gammel historie ispedd det nye. Fastboende og pakketurister, og så noen som meg som er en mellomting. Mens jeg sitter her og skriver kjenner jeg på meg at det finnes muligheter for tur enda en gang før jul.  Tilbake til maten. Skal man spise upåklagelig gresk er det "Hullet i veggen"(Nehoori.. med forbehold om stokkede bokstaver) som er stedet. Turer til Hellas uten tradisjonell meze er meningsløse greier. Jeg har aldri blitt skuffet over gamlemor på kjøkkenet. Svenske Kringlan er en vinner hva kaffen angår, og denne gangen var jeg også en tur eller fem på steder i gamlebyen.  Falaffael har jeg nevnt før, men glemte maten. Den tradisjonelle er nydelig og de vegetariske delene av menyen der like så. Prøv !.

Gamlebyen. Rhodos. Foto: Synnøve Sætrum

Selvsagt fikk jeg lagt på strendene, badet i det krystallklare vannet og gått lange turer. Alt det som er Rhodos by for meg. En klassisk konsert i gamlebyen ble det også.
I det hele tatt: Bare å takke for gjestfriheten og enda flere gode minner.
Turen til Tsambika var flott.

Sånn oppsummert endret ikke mine følelser for øya seg.
Jeg vet jeg kommer til å reise tilbake, det er bare et spørsmål om når det blir...


DET MINDRE HYGGELIGE SIST:

https://www.facebook.com/video.php?v=4572003075320&set=vb.1749086097&type=2&theater

Vi hadde kjøpt rom på Alexia Premier City Hotel for de fem siste nettene. Betalt et halvt tusen kroner pr. natt, og tanken var å avslutte et hoppe-eventyr med sånn passe luksus. Sette prikken over i-en før punktum. Jeg reiser alltid budsjett, så for meg er det der veldig dyrt. Men, omtalene var fine, og jeg hadde sett byggearbeidene godt i gang da jeg var på øya i april. Når flere nettsteder melder om bra forhold stoler man jo på dem. Det skulle vise seg å være "a big mistake" som min greske venn uttrykte det, allerede tre døgn før vi flyttet inn der. På grunn av fergerutene fra Karpathos bodde vi nemlig på andre hoteller før Alexia, og hadde gode opplevelser med det. Reisefølget på Florida, og jeg på Achillion. Det var litt for mye vind i sjette etasje, men panorama utsikt. Frokosten var super og de ansatte riktig søte mot en kort tids gjest. Jeg sov trygt og godt, og gledet meg til "luksus"...

http://www.alexia-hotel.com/home/en

Dagen før hadde jeg sjekket at vi kunne komme tidlig. Jeg syntes nok inngangspartiet minnet mer om sykehus/flyplass enn et gresk hotell, men tilskrev det å være nytt. Der var blant annet ikke en eneste plante. Underlig oppstilling av solsengene rundt bassenget, men pytt... Planen var ikke å ligge der siden jeg er av dem som har mitt beste liv når det er så varmt i sola at skyggen er god. Etter mange besøk i Rhodos by vet jeg hvor jeg går, og at det er mye. Ofte blir jeg bare liggende litt på ei solseng, eller under sola uten seng. Bade gjør jeg derimot så mye jeg kan. Havet er krystallklart, og i september er temperaturen helt nydelig. Det var reklamen ennå en gang...

Jeg ankom før elleve om formiddagen, og spurte om min venninne var der. Vi stod nemlig på samme bookingnummeret men ulike rom. Hun ante ikke hvem jeg snakket om sa hun, og visste ikke om noen på samme bestilling/betaling var ankommet.

 Jeg leverte passet mitt til kopiering. I det jeg får passet tilbake legger jeg merke til at kopien av  reisefølgets pass også ligger på disken. Damen i skranken ble himmelfallen, og jeg skeptisk. Så jeg spurte hvor hun var. "I andre etasje", fikk jeg til svar og antar at hun så jeg fikk noen rynker rundt øynene. "Ditt rom er i femte", repliserte hun. Havutsikt ? Nei, var svaret. Jo, jeg ble lang i maska og minnet om mine to epost og ene telefonsamtale hvor jeg hadde fått bekreftet at både jeg og reisefølget skulle få slikt rom. Dette gjorde jeg flere måneder i forvegen.

De skulle forsøke få det til sa hun, men ikke den dagen. Og, så kom det masse unnskyldninger om at hotellet var så fullt og så videre. Jeg tenkte ikke å la det ødelegge dagen, og bestemte meg for å nyte skygge om ettermiddagen. Dessuten  hadde havutsikten på Achillion (flere hundre kroner billigere pr. natt og med takterasse) vært en stor glede...Av erfaring pakket jeg likevel ikke ut alt sammen. Rommet var greit nok, det manglet sittegrupper og nett, samt minibaren som var annonsert, men lell. Der var jo kjøleskap og jeg trenger ingen bar, en stol derimot. Det var da vitterlig betalt for, sammen med utsikten jeg forventet meg.

Rommet til min venninne viste seg å være en byggeplass. Alt manglet, og det mest hårreisende var badet. Da jeg var med på klagen sammen med henne første seinettermiddag gikk damen i resepsjonen til angrep fordi vi hadde bestilt gjennom booking.com.

Hun hevdet at vi skulle ha fått brev om at stedet ikke var ferdig, og ga uttrykk for at siden min venninne ikke hadde klaget om formiddagen måtte det være greit å bo der. Et underlig utsagn spør du meg. Vi gikk da vitterlig rett på stranda, det er jo en av grunnene til å være på ei gresk øy.
 Hvem har fantasi til å sjekke at det elektriske anlegget ikke ligger åpent på badet først?
Vi var vitterlig på et firestjernes hotell...

Jeg påpekte at reklamen også sa vi skulle ha nett-tilgang på rommet.
Det fantes kun i lobbyen i enkelte hjørner. Der var det veldig utrivelig, og kaldt. Til tider også høy musikk fra den ukoselige baren. Så jeg spurte om det fantes andre steder dersom man skulle arbeide på nettet. På det fikk jeg til svar at det enkelte ganger ikke var så høy musikk.

Min venninne fikk etter mer fram og tilbake beskjed om at hun fikk sjette etasje med havutsikt neste morgen etter frokost. Da det ble spørsmål om rabatt eller få pengene igjen for den første natta var svaret at det måtte diskuteres med lederen. (Den lederen dukket ikke opp før nest siste kveld.) Dagen etter flyttet min venninne dit. Rommet det blåste tvers gjennom med dører og vinduer lukket. Samme morgen fikk jeg beskjed om at jeg kunne få rom med havutsikt dagen etter, og i femte etasje hvor jeg allerede var plassert. Helt fornøyd var jeg ikke, men tenkte det var bedre enn ikke noe.

Gjennomgang til alle balkonger. Jeg tør ikke tenke på hvordan det kunne gå med barn...
Foto: Synnøve Sætrum

Baderom-taket , Alexia. Foto: Synnøve Sætrum
Der føneren skulle vært. Dette også på våtrom. Foto: Synnøve Sætrum
 Manglende oppheng i dusjen. Foto: Synnøve Sætrum
Manglende oppheng for papir. Etc. Foto: Synnøve Sætrum

Uferdig elektrisk arbeid. Balkongdøra Alexia. Foto: Synnøve Sætrum



So far, so good, men; - Da jeg spurte etter mitt nye nøkkelkort etter strand- og bytur sa damen:
"Problemet med rom 506 er at det ikke er garderobeskap der". Jeg trodde ikke mine egne ører,og spurte om det var en dårlig spøk. Det var det ikke. Nå skal jeg ikke kjede vettet av leserne med å gjengi alt som ble sagt, men det hele endte med at jeg tenkte jeg fikk være tydelig, så jeg la nøkkelkortet på disken og sa: "Finn en løsning". Ikke lenge etter flyttet jeg inn på 507, hvor alt var intakt inklusive en sofa. Jeg forstår ikke hvorfor de igjen skulle plassere enda en av oss på et uferdig rom til full pris. Helt absurd, og ubegripelig uprofesjonelt.

Det er mye mer som kan sies. Nøkkelkortene var stadig ute av drift. Vi bodde i 5. og 6. etasje. Den ene heisen var ute av funksjon. Den andre var skummel, og lydene utrolige. Tenker de gamle heisene bare var blitt stående. For den som måtte bruke heis ble det mye venting. Den ene som virket var svært trang, og kapasiteten dårlig. I resepsjonen fortalte opplyste de ikke at det var problemer, så ved flere anledninger endte det med at man måtte gå. For meg spilte det mindre rolle, jeg hadde alt bestemt meg for å bruke beina. Det knaket såpass skummelt i den ene heisen som til tider virket at jeg tenkte forbrenning av saganaki var like greit. Jeg møtte flere andre gjester som beskrev lydene i heisen som "vel tøffe". De gikk også trappene. Men, at heisen skal virke på et fire-stjernes hotell er vel ingen urimelig forventning?

 Min venninne  har problemer med gåingen, og skulle gjerne hatt beskjed. Hun fikk seg noen ufrivillige turer opp og ned, og måtte til slutt kontakte naboene for å ringe til resepsjonen om uvirksomt nøkkelkort. Det kommer vel neppe som ei bombe at telefonen ikke virket, og at naboen gikk ned. Da det ble klaget over manglende sørvis dro de bare på skuldrene og "skjønte ingenting". Jeg og en annen gjest stilte ulike spørsmål om ting som skulle hende i Rhodos by, blant annet en konsert i gamlebyen. I stedet for å få svar snakket resepsjonistene om andre ting med hverandre, på gresk, Helt uinteressert i gjestene som står der og gaper.
 Nå er det slik at jeg forstår noe gresk, men ennå er dårlig med snakken selv...

Såkalt utsikt på baksiden av Alexia. Foto: Synnøve Sætrum

Siste ettermiddag virket ikke nøkkelkortet. Jeg fikk ikke beskjed i resepsjonen selvsagt. Da jeg var på vei ned møtte jeg teknikere som ikke skjønte engelsk. I resepsjonen får jeg beskjed om at de har åpnet døren min. Det sier seg selv at jeg måtte stille spørsmål om de bare hadde satt døren min opp uten at jeg var til stede. Akkurat der og da fikk jeg treffe sjefen på min side av skranken. Hun sa at jeg selvsagt hadde helt rett, og unnskyldte. En kjapp instruksjon ble gitt, og da jeg kom opp satt den ene teknikeren og ventet på meg. Jeg spurte om jeg fritt kunne gå ut igjen, men fikk beskjed om at hele hotellet hadde problemet. De skulle ringe når det var ordnet. Om de ringte? Gjett en gang!

Jeg betrakter det nærmest som et under at vi kom oss til flyplassen tidlig neste morgen.
Taxien bestilte vi kvelden før, og fikk skriftlig bevis. Like så ble vi forsikret om at dersom heisen ikke virket skulle vektere bære koffertene ned.

Rhodos by. Foto: Synnøve Sætrum


Om garderobeskapene kan jeg si at det ikke fantes isolering mellom rommene. Man hørte alle ord og all aktivitet på siderommet. Jeg krysset fingre og tær og ba høyere makter sørge for at det ikke ble brann i brannbomba. Videre bringer jeg videre at om du har små barn, så aldri bo der. Heller ikke når hotellet er ferdigstilt. Det er livsfarlige opplagte klatrefeller for unger. Dessuten er det heller ikke hyggelig å vite at naboene kan klatre inn på balkongen din fra begge sider. Ei heller at det er åpent oppover helt fra første etasje om du er litt oppfinnsom. Tyver pleier ha slike egenskaper.

Nå er det ikke slik at jeg skriver dette for å ødelegge lysten til å reise til Rhodos. Igjen: Jeg elsker Rhodos, og anbefaler hvemsomhelst å dra dit. Men, jeg anbefaler ingen å ta inn på Alexia. Dette er en velment advarsel, slik at andre skal slippe disse opplevelsene.

Rhodos by. Foto: Synnøve Sætrum


Hotellets hjemmeside:
http://www.alexia-hotel.com/home/en

En annen misvisende side:
http://no.hotels.com/ho204442/alexia-premier-city-hotel-rhodos-by-hellas/?dateless=truePSRC=AFF05&rffrid=sem.hcom.NO.google.003.03.04.s.kwrd=ZzZz.s9JyAqdO2.0.46743754479.1020w9o38457.d.c&gclid=CMnp2PC9i8ECFWHncgodGSsA5w

Synnøve Sætrum

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar