25 april 2015

HER ER JEG....



Her er jeg fotografert et lykkelig levende øyeblikk i livet.
Alltid noe godt å være glad for for den som vandrer på veiene.
Deilig å være til, deilig å bare være litt glad. Litt lykkelig.
Sette pris på det privilegiet det er å få lov til et liv i et trygt, rikt og fredelig land. 
Er jeg riktig heldig så fortsetter jeg slik til jeg logger av for godt.
Kanskje ikke så interessant i den store strømmen av blogger og litteratur...
Bare slutt lesningen øyeblikkelig om dette ikke sier deg noe.
Her finnes ingen tvang.
Kun frivillighet.
Husker venninna som sa det nok kunne bli litt mye for mange dette med blogging.
At man ikke skal stikke hodet fram for hogg, eller må forvente seg ei skrape eller femten.
Fort gjort å ramle i feller i dette her.
De siste dagene har det vært snakk om blogger og redaktøransvar.
 Satt kritisk søkelys på at mange ikke har utdanning eller skjønner hvordan dette massemediet fungerer. Undertegnede er sin egen redaktør. Utdanning har jeg, om enn ikke journalistisk.
Jeg gjør så godt jeg kan for ikke å være usaklig, krenkende eller direkte løgnaktig. Jo, jeg kjenner til "Vær-varsom-plakaten". Den tilhører deler av utdanningen min. Bak de aller fleste tekstene mine finnes en arbeidsprosess. Den kan handle om å innhente faktakunnskap, en inspirasjon eller en eller annen form for modning. Uansett så er det viktigste for meg at veien er givende på et eller flere vis. Den positive egoismen finnes så avgjort mens jeg holder på. Om noen liker det jeg skriver er det fint, og det er også fint om jeg provoserer. Er blitt fortalt muntlig noen ganger at jeg skriver brukbart selv om den eller de ikke er helt enige med meg. Men, må man alltid være enig? Er ikke det noe av den demokratiske styrken? Debatten eller ordskiftet. Kjært barn har mange navn. 
Den frie fredelige ytringen er det viktigste. Ikke sant? Nei, jeg støtter ikke oppfordring til vold, drap, terror, krig, voldtekt, massevoldtekt, diskriminering på grunnlag av hudfarge, religion, etnisk tilhørighet, politisk tilhørighet, kjønn eller legning. Alle er bare mennesker, også dem jeg er uenig med. Å ty til terror eller krig, eller annen vold for å få gjennomslag for sine meninger er uakseptabelt.

Ikke-vold !
Ikke-vold!
Ikke-vold!

Her er jeg ja, en lørdag formiddag med ukeslutt på radioen.
Det er helt sånn at jeg sitter her og forfaller. Strake vegen mot det store svarte hullet... 
Sånn er det å leve, jeg går en sikker død i møte. 
Så sitter jeg her da og plukker fra hverandre det som opptar meg akkurat i dag. 
Jeg skrev nettopp en liten snutt om Siv Jensen, som nå får "jubelmålinger" i følge Startsiden.no. 
Får hun det fordi hun utvise en egoistisk politikk uten sidestykke?
Nei, jeg kjenner henne ikke, men det er politikken det dreier seg om her.
Jeg misliker sterkt det hun står for, og jeg ser det som min rettighet å kunne kritisere det.
Demokrati i praksis heter det. Den fredelige ytring i frihet. Ikke sant?
Når det gjelder denne politikken som føres fra høyeste hold kjenner jeg, som salige Obstfelder.
"Her er så underlig", og jeg gremmes. Nei, jeg kommer ikke til å si et eneste pent ord om den politikken FRP fører til torgs om dagen. Ikke Høyre sin heller for den saks skyld. Sett med mine politiske øyne har vi en dårlig statsminister. Hvorfor? Jeg støtter ikke kursen hun staker ut som det bedre for Norge. Hun snakker om de gode/bedre løsningene. For hvem?
Ikke den vanlige kvinne og mann i alle fall. Tvert imot.
 Lurer du på hvorfor jeg ikke liker over for nevnte politikk så les tekstene før denne her...
Selv har jeg ikke tilhørighet til noe parti for øyeblikket, men stemmer selvsagt til valg.

Hvorfor jeg nevnte det med disse høyrepolitikerne igjen?
Det opptar meg sterkt her jeg sitter i mitt leide kjøkken for fanden...
Jeg mener helt oppriktig at de leder Norge i ei retning som ikke er bra.
Samfunnssynet de ledende politikerne bringer til torgs er et jeg ikke støtter.
Alt kan ikke beregnes i penger, eller være lønnsomt. 
Det er ikke det menneskelivet handler om først og fremst.
Vi er mennesker av kjøtt og blod, med basale behov som må dekkes. 
Mange, mange , mange medmennesker på kloden har ikke det.

Jo da: Jeg er vel vitende om at jeg ikke skriver noe enestående i det hele tatt.
De siste tekstene kan neppe kalles fremragende.
Jeg er bare en blogger, en lite berømt en sådan, blant mange.
Ikke skriver jeg om utseendet eller en spesiell situasjon i livet. 
Ikke noe enestående med meg sånn sett. Siden bloggen min nærmer seg 100 000 treff, noe som er stort for meg, så tenkte jeg slå på muligheten for inntekt av reklame. Vel, det får jeg ikke til, så jeg tar gjerne i mot et tips. Vet du hvordan jeg gjør det, så legg gjerne igjen en kommentar. Millioninntektene burde ikke la vente på seg.....;-) ;-) Eller snarere sagt: Ei krone her, og ei krone der blir fort en million. He he... ja jeg ironiserer i disse beinharde markedskrefter sine tider.

Sånn er det, og jeg er bare ei blant hundrevis, tusenvis, millionvis. 
Jeg forsvinner i mengden helt ordinært og navnløst selv om jeg elsker skrive. 

Synnøve Sætrum




SPLITT OG HERSK !!!!

Foto: Synnøve Sætrum

Splitt og hersk !

Det er en grå lørdags morgen, og i dette rommet sitter ei trøtt, men dog våken middelaldrende kvinne ved tastaturet. Sånn i den store verdenssammenhengen har hun antakelig lite å melde, men gjør det likevel. Å skrive er en del av livet. Hun får heller stå i at en del mener hun burde holdt skriveriene i kofferten Verre skjebner kan tenkes ramme kvinner i samme alderen sånn rundt omkring.
Noen løper fra tortur, voldtekt og krig. Andre drukner i Middelhavet eller andre oseaner.
 Ei enke blir bosatt som kvoteflyktning i Kristiansand. Hun har mange barn, og aner ikke noe om det nye livet.Likevel er hun glad, krigen er historie. Trygge, fredelige lille Norge tilbyr ei framtid.
Det er bra. Jeg tenker vi får ta godt i mot medmenneskene.
Vi som har vunnet i det store lotteriet og lever her i denne fredelige, styrtrike utkanten.
Jeg skjønner godt at noen ønsker seg hit, så langt vekk fra elendigheten som mulig.


Ja, for jeg mener faktisk at vi som medmennesker har en plikt til å hjelpe den som er i akutt nød.
 Ikke la dem drukne eller dø på annet vis. (Nei, jeg mener ikke at millionene på flukt kan komme til Norge alle sammen. Det er avsporing av en konstruktiv debatt.) Jeg har vanskelig for å tro at verdens rikeste land går ad undas om vi tar inn ti tusen flyktninger fra Syria. Går det an å se disse menneskene som ressurser vi trenger? Arbeidskraft landet trenger? La være, nærmest på automatikken, se medmennesker i nød utelukkende som utgiftsposter. Går det an å tenke solidarisk for en gangs skyld?
Antakelig ikke for finansminister Siv Jensen.

---

Da jeg leste hennes uttalelser i Dagbladet i går kunne jeg blitt forundret, men ble det ikke.
FRP-politikk i kjent stil. Forsøke omgjøre den største humanitære katastrofen siden andre verdenskrig til latterliggjøring, og på den måten forsøke avspore debatten. Helt vanlig fra ytterste høyre fløy.
 I stedet for å utrede saklig for sitt syn går hun til et angrep som for meg virker litt desperat. Hun hevder AP i regjering aldri ville gjort et slikt vedtak. Forsøker seg på den vante taktikken med å avspore debatten. Angripe og kalle et medmenneskelig og solidarisk landsmøtevedtak for løgn. 
Har hun glemt hva arbeiderbevegelsen står for? 


"Ikke gjennomtenkt" og "systemet vil bryte sammen" hevder hun. Og, som vanlig setter hun svake grupper opp mot hverandre. Hun sier: "Vi har ikke mottaksapparat som kan håndtere 10 000 flyktninger. Husk:  I det øyeblikk vi plutselig tar imot 10 000 kvoteflyktninger, fortrenger de integreringen av de 5000 som i dag sitter i mottak, fordi de har annen status". For meg er det nok en illustrasjon på hva hun og regjeringen står for. De svake mot de andre svake. Splitt og hersk!
Det må da gå an å ha to tanker i hodet på en gang. Både og er det det handler om for sånne som meg. En slik skrekkelig humanitær katastrofe kan vi da ikke bare snu ryggen til. Handler ikke dette om å hjelpe medmennesker på flukt?  Millioner er på flukt. Titusener er drept. Det er storkrise, og storkrise krever ekstra vilje til dugnad på humanismens alter. Norge har gjort det før, og kan fint gjøre det igjen. Dessuten:  Nå er det ikke så lenge siden AP satt i posisjon og regjering. Vi snakker ikke om et parti som ikke har sittet i regjering store deler av siste århundre. Det er ikke sånn at de ikke vet hva de snakker om og hva som må til.Tvert i mot. Siv Jensen og FRP har sittet i mindretall i snaue to år...



Splitt og hersk.
Splitt og hersk.
Splitt og hersk.

I Nepal har bygningene rast sammen etter kraftig jordskjelv.
Jeg hører det på radio, og tenker: Enda flere ulykker for medmenneskene på jorda.
Må jo bli en velkommen anledning for regjeringen til å hjelpe i nærområdene. En gylden mulighet.
Ikke sant?

Lykkemeldingen er at Kristiansand nå får en av landets største kunstsamlinger.
Havner den på visning i den gamle kornsiloen vegg i vegg ved Kilden tro?
Slikt er til å grunne på en morgentime.
Gleder meg til den visningen uavhengig av hvor jeg.
Min bestemte oppfatning er at kunst er viktig.
Hvordan skulle historien eller tilværelsen sett ut uten kunstnere?

Synnøve Sætrum