Dette blir jeg fortalt en naken juledags morgen, uten at jeg har bedt om det.
Ordene bare renner ut og maler formiddagstimene til ettertanke."Love actually". Kan det være den sånn dypest sett? James og Miss Sophie er det i alle fall ikke snakket om. Fortsatt husker vi ikke hvor mange ganger han snubler i tigerhodet. Tradisjoner er så mange og rare.
De trekker inn, og de støter ut.
Det jeg trekkes inn i skinner i rødt, tenker jeg mens lyden fra klokkens tikk-takk trekker meg ut og frem. En juledagsmorgen trekkes jeg ut av søvnen og inn i verden. Kvalm av ribbefett, forfrisket av forventning til det som skal komme i rommet før årets dager skal telles på nytt. Seks små dager, ikke mer. Så kommer forsettene med slendrian i rekkene. Ikke noe blir som det var og de nye begynnelser trekker og trekker. Håpet støter ingen. Drømmen våker til alle tider. Ikke alt blir som en tenker for sex og øyeblikk trekker alltid innover.Aldri i evighet slutter stjernene å lyse. Stjernestøvets partikler skinner på ei ny sjel som sover for lett og plirer mot menneskenes verden. Den lille hånden griper hud og hår. Fingerspissene søker mot lepper og tenner. Det finnes skrik, mange timer er det latter. Om en dør eller lever er dette alltid ...
Regnskapet går i balanse, og tanken på det store trekker deg inn i en drøm. Drømmen om Thailand og Vietnam. Steder hvor små mennesker smiler store smil fyller gleden i et frossent menneske. Den store hvite budha sitter med ryggen mot det store havet. Elefantene flirer mot bananer. Siden du er. Her blir en teoretisk størrelse det ikke finnes annet enn følelser for. Forretningskalkyler og børs skyver deg ut. Så sitter du her og kikker på et juletre, fordi du ikke vil annet.
"Der datt han den grisen, sa sønnen, han skaut far sin", stønner den gamle kvinnen. Hun er ikke morsom tenker du, og trekker deg vekk. Innestengte aggresjoner får holde seg i ro. Det er så mye som støter ut. En annen sover under solen. Halvt sittende med betongen som pute.
Dine lender hviler kun ved dun og silke. Det som trekker det trekker, enten det er inn eller ut.
Synnøve Sætrum
"Der datt han den grisen, sa sønnen, han skaut far sin", stønner den gamle kvinnen. Hun er ikke morsom tenker du, og trekker deg vekk. Innestengte aggresjoner får holde seg i ro. Det er så mye som støter ut. En annen sover under solen. Halvt sittende med betongen som pute.
Dine lender hviler kun ved dun og silke. Det som trekker det trekker, enten det er inn eller ut.
Synnøve Sætrum
