ALWAYS ON MY MIND...

You raise me up to more than I can be...

Når jeg drømmer, så drømmer jeg om deg...

Å VÆRE SAMMEN MED MENNESKER...

"Til Lags aat alle kan ingen gjera; det e no gamalt og vil så vera "...

Det er sånn det er, og greit nok selv om det smerter litt noen ganger. Som for eksempel når et ønsket vennskap tar slutt. Noen ganger går kommunikasjonen helt i ball og blir til jeg vet ikke hva, men i alle fall slik at en bare må komme seg vekk. Det følelsesmessige landskap får mer enn nok, og da er det best å finne på noe annet. Ikke at en ikke kan bli både lei seg og oppgitt, eller ønske seg et annet utfall. Men, det nytter ikke alltid når mennesker er involvert. Ingen kan forvente at alle andre mennesker skal føle og mene som en selv, og da blir svare å gå vekk.

Når en heller bensin på bålet så heller en bare bensin på bålet osv...

Dette med de personlige grensene er til tider minst ei utfordring. 

Tror de fleste mennesker har det på det viset.

Noen ganger er det meste klart som blekk, integriteten snakker og det kjennes riktig.

Andre ganger snakker tvilen og da ligger tåka der.

Det tar lenger å finne ut hvor nok er nok og "over og ut".

Et "over og ut" kan kjennes godt, men det kan også smerte.

Slikt avhenger av hvordan relasjonen har vært fram til det punktet.

Å være bra for noen er godt i livet. Hvem vil vel ikke at mennesker skal ønske selskapet med deg? Det er mindre behagelig at enkelte andre kunne ikke tenke seg sette et bein i nærheten av meg. Noen blir med ei stund, andre hele vegen. Det er tider for alt, hva samvær med mennesker på vegen angår.

Synnøve Sætrum

Til Lags aat alle. Ivar Aasen.



TIDEN VI LEVER I...

Salige Dickens skrev de ordene for et godt stykke tid siden. Svunnen sådan, understreker jeg. Det fine med store kunstneres ord er at de ikke dør om en kroppen som holdt penna er borte. Ordene kunne beskrevet tiden vi lever i nå, ikke sant? Noe er som det alltid har vært, annet forandres litt.

I Norge er det de beste tider for veldig mange. Samtidig som  det i disse dager er ille for flere enn på lenge. Ja jeg sikter til kriser i oljebransje og andre bransjer. Mennesker mister jobbene sine, og har ingen snarlige utsikter for å få dem igjen. For "oven" dundrer ministerne i veg om at landet står over for enorme økonomiske utfordringer. Det høres samlet sett ut som en unison skremselssang i moll. Hvor er det blitt av de lystige sangene om at alt skulle bli så mye bedre for folk flest bare de kom til makten. Nye og bedre løsninger for alle lovet de, og i det hele tatt. Jeg kan ikke se at det er blitt slik. Ikke en gang bomringene har de fått fjernet. Ei heller er mullaen forsvunnet.

Derimot har visst milliardærene og andre styrtrike fått skattelette så det holder. De vanlige betaler i realitetene mer skatt. Prisøkningene på alt menneskene trenger for å leve er et faktum... og så videre.

For all del, bildet er ikke svart hvitt. Noen er kloke og tar i tu med egoismen. Akkurat her i mitt nærmiljø jobber mange frivillig for å ønske flyktningene velkommen til Agder. Vanlige mennesker står opp mot skremselen som handler om at folk fra Syria er terrorister, og møter medmenneskene der de er og med de behovene de har. Klokt. Når makta bommer, og utviser det som til tider minner om dumskap, så får vanlige folk ta i tu. Det viser solidaritet, nestekjærlighet og håp for menneskenes framtid på felles klode. Ikke sant?

Synnøve Sætrum