I dag ser jeg det svart på hvitt, det vi på den "dumme", "ignorante" venstresiden påpeker skjer i Norge i disse mørkeblå tider. Skatteoppgjøret ligger der og forteller meg at skatteskjerpelsen jeg forutså for de med lavest inntekt er et faktum. Et fradrag er borte, og nå ser en resultatet.
Skattelette for de rikeste. Sittende regjering jobber gjør akkurat det høyre vil, en dypere deling mellom fattig og rik. H og FRP under argumentasjonen "det skal lønne seg å jobbe". Selvsagt skal det det. Men, nå er det en gang sånn at er man kronisk alvorlig syk, er lam fra halsen og ned eller annet "morsomt" kan man ikke ta seg sammen og bli frisk fordi jobben lønner seg. Politikken som føres nå gjør det nærliggende å tenke at man skal straffes for å være syk.
Hva jeg tenker på?
Skatteskjerping og skattelette selvfølgelig.
Uføretrygdede, som jevnt over har lav inntekt (..ser bort fra dem som har vært millionærer før de ble kronisk syke...ja for man må være kronisk alvorlig syk for i det hele tatt å få en slik ytelse...og man blir langtidssykemeldt av legen..ikke seg selv..) ble i fjor fratatt muligheten til særfradrag på selvangivelsen. Hvilket i alle årene det har eksistert har vær en skattelette for kronisk syke/uføre.
Veldig fint å ha med tanke på at det påløper ekstra utgifter for å ta i tu med sykdom.
Men, den blå regjeringen gjorde altså dette grepet under argumentasjonen "det skal lønne seg å jobbe". Igjen:Selvsagt skal det det, greit nok. Men, for meg sier dette samtidig at det skal straffe seg å bli kronisk syk. Denne torsdagen er nyhetene full av "kvirrevitt" om skattelette for de aller rikeste. Ikke et ord om at uføretrygdede i praksis har fått en skatteskjerpelse mellom 32 000 - 40 000 kroner i året. Alt etter som.Nå vet jeg at noen straks vil si at dere fikk jo brutto hevet, Sant nok, men hva hjelper det når man skjerper skatten såpass? Det synes ikke i lommeboka i det daglige i alle fall. Sammen med dette går alle priser opp. Særlig merkes det på matvarer. Alle basisvarer er blitt vesentlig dyrere. Jeg vet at dette høres sprøtt ut for noen, men sånt merker en når det ikke finnes ubegrensede midler på konto. Ikke sier jeg at jeg er av de trygdede som er vanskeligst stilt, for andre må dette være rene katastrofen tenker jeg og har dyp medfølelse.
Det lønner seg ikke å bli uhelbredelig syk, så unngå det for enhver pris...
Det lønner seg ikke å bli uhelbredelig syk, så unngå det for enhver pris...
Nå sier jeg ikke at man ikke skal betale skatt, for det mener jeg faktisk at man skal gjøre med glede.
Bidra til fellesskapet mener jeg alle skal.
Det jeg sier er at det for meg skurrer veldig veldig veldig at gruppen med de aller laveste inntektene i samfunnet får skatteskjerpelse, mens de styrtrike får det motsatte. Jeg fatter ikke at det kan finnes tvil om hvem som tjener på politikken i disse tider. Se hva de faktisk gjør, ikke hva de sier... Ta et kritisk blikk på selvangivelsen og regn etter for de siste årene sier nå jeg. Undertegnede er ikke spesielt god i matematikk, men akkurat disse tallene greier jeg holde styr på sånn noen lunde.
Ikke er jeg overrasket, bare forundret når jeg hører andre trygdede uttrykke skuffelse, at det hadde trodd noe annet. Jeg forstår ikke hvordan det er mulig, Når man går til stemmeurnene nytter det ikke med tro, man må vite. Man må faktisk lese partiprogrammer og se hva de står for.
Det er ingen hemmelighet at høyresiden i prinsippet er mot offentlige ytelser, og for å ta fra de dårligere stilte og gi til de rike. Selv om de ikke sier det høyt er det det de gjør. Årets skatteoppgjør er et prakteksempel på akkurat det som skjer i disse mørkeblå politiske tider.
Får de fortsette å sitte på taburettene sine ved neste korsveg er jeg stygt redd for at vi bare ser konturene av et samfunn med dype klasseskiller og mye elendighet. Legg merke til hvordan de svarer på spørsmål om tiltak og hjelp til alle dem som i disse dager mister jobbene sine...Ikke mye å hale i kroner og øre gitt. Tvert i mot ! Grøss!
For egen del tenker jeg at jeg nok skal klare meg så lenge politikerne ikke begynner skjære ned på trygdene, selv om jeg har bange anelser og frykter akkurat det. Syke, arbeidsledige og fattige er ikke prioritet nummer en . Hvor jeg tar det fra? Fra det statsrådene våre selv uttaler.
Det er også god mørkeblå politikk i gata Ayn Rand. Våre topp-politikere uttrykker klar støtte til denne tenkningen. Jeg grøsser når jeg leser om denne etter mine begreper inhumane tenkeren.
Denne skremmende tenkningen som slett ikke gir noen form for trygghet for vanlige mennesker.
Tanken på et slikt samfunn får det til å gå iskaldt nedover ryggen på meg.
For den som ikke har lest dette anbefaler jeg å ta en titt på vedlagte koblinger.
Jeg farer ikke med løgn og fant!
Ha en god dag.
Synnøve Sætrum
